Debatt

Kort sagt, søndag 31. desember

Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ny lov for tro og livssyn

Det er bra at Aftenposten på lederplass engasjerer seg i debatten om støtte til tros- og livssynssamfunnene. Det fremstilles som om Regjeringen har konkludert i saken. Dette er ikke er tilfelle.

Forslaget som er på høring, innebærer blant annet fornying og forenkling av systemet for tilskudd til tros- og livssynssamfunn, også for Den norske kirke (Dnk). Den nye bestemmelsen i Grunnloven § 16 sier blant annet at staten fortsatt skal støtte Dnk som «Norges Folkekirke», og samtidig at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det er to hensyn vi har forsøkt å ivareta.

Dnk har andre vilkår for sin virksomhet enn andre tros- og livssynssamfunn. Disse ulikhetene bør reflekteres i tilskuddssystemet, men det vil være ulike oppfatninger om hva som er rimelig forskjellsbehandling.

Aftenposten peker på forslaget om at medlemstallet i Dnk ikke lenger skal inngå som faktor i beregningen av tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene, og mener at dette ikke bidrar til reell likebehandling. Her legger man til grunn et premiss om at tilskuddene til Dnk er uavhengig av medlemstall, og at de alltid vil øke fra år til år. Slik er det selvsagt ikke. Regjering og storting vurderer tilskuddet til Dnk i statsbudsjettet hvert år.

Siden betingelsene for Dnk og andre samfunn er ulike, er det vanskelig å se at et likt kronebeløp pr. kirkemedlem og pr. medlem i andre samfunn er en fornuftig beregningsmåte. Når man i tillegg, som Aftenposten peker på, ser at andre trossamfunn automatisk får endret støtte (pr. medlem) dersom medlemstallet i Dnk synker eller stiger, er det opplagt behov for endringer.

Formålet med en høring er nettopp å opplyse saken og våre forslag. Og konklusjonene er derfor ikke trukket. Nå skal vi gjennomgå høringssvarene og vurdere våre forslag, slik at lovforslaget som skal legges frem for behandling i Stortinget, blir best mulig.

Linda Hofstad Helleland, kulturminister (H)


Jo, siktede er kriminelle

Joron Pihl og Malcolm Langford mener i Aftenposten 21. desember at det er galt av Statistisk sentralbyrå å bruke siktelser som grunnlag for en analyse av kriminalitetsforskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning. De hevder at siktede personer er å anse som mistenkte og dermed uskyldige inntil de er dømt i en domstol.

De ser da helt bort ifra en viktig forskjell på mistenkte generelt og siktede: Hos en siktet person er skyldspørsmålet vurdert og konstatert av politi og påtalemyndighet, og saken kan da avgjøres ved en straffereaksjon ilagt av politi/påtalemyndighet eller av domstolen.

Det store flertallet – nærmere 90 % av sakene – ender med en eller annen straffereaksjon, som vanligvis godtas – som oftest forelegg og dernest dom eller betinget påtaleunnlatelse og overføring til konfliktråd.

Litt over 10 % av sakene henlegges av ulike årsaker, blant annet på grunn av at gjerningspersonen ikke er strafferettslig ansvarlig.

Det er riktig at domstolsbehandling normalt gir større trygghet for at skyldavgjørelsen er riktig, men også domstolene tar feil i enkelte saker. Å kun bruke domstolsavgjørelser som kilde for en analyse av kriminalitetsforskjeller ville imidlertid innebære at bare en fjerdedel av alle identifiserte gjerningspersoner ville bli omfattet av analysen, og det ville gitt et ufullstendig bilde av omfanget av begått kriminalitet mellom befolkningsgrupper. For øvrig har SSB publisert tidligere undersøkelser som dokumenterer innvandreres overrepresentasjon når det gjelder kriminalitet, der man også har brukt domstolsavgjørelser som kilde. Se for eksempel rapporten 21/2011 «Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning», som viser at resultatforskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning langt på vei er like enten man ser på gjerningspersoner, straffede personer eller nyinnsatte i fengsler.

Ragnar Kristoffersen, Forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter


Villrein og turisme

Reidar Borgstrøm postulerer 21. desember lite trafikkendring på Hardangervidda siden 1970. Feil: Sommeren 1972 gikk 250–400 personer stien Hadlaskard-Hårteigen (NOU 1974 30B). I 2016 passerte 2713 telleren på samme sti. At reinen har trukket derifra til Vinje, er som det må når GPS-merkingen har vist at: «reinsdyra kan unngå områder med stier hvor det går så få som 1–3 personer/dag, dersom. mer uforstyrra områder er tilgjengelige.» (NINA rapport 1121).

Slaktevekt 13 kg er middel for 73 kalver i Hjorteviltregisteret i 2013–16. Ingen dyr er innmeldt i 2017. Statens naturoppsyn felte 12 for Veterinærinstituttet våren 2015. Den største var 16,2 kg, middel 12,9. Fem var avmagrede, alle hadde hjernemark. De fleste forstår nå at turen bør gå utenom de beste sommerbeitene. Ferdselstellingen i 2016 tilsier at trafikken Litlos-Valldalen/Hellevassbu lenge har hemmet trekket vestover fra Vinje sør for Kvenna. Å prøvestenge Hellevassbu blir første, men ikke siste tiltak.

Harald H Kvaalen, reinjeger, Haukeli


Vietnamesere i Norge

NRK har nylig avsluttet en tankevekkende TV-serie på 10 episoder om USAs Vietnamkrig. I siste episode så vi hvordan mange sørvietnamesere flyktet til havs i små overfylte båter. Mange av disse båtflyktningene ble plukket opp av norske skip, brakt til Norge og fikk opphold her. Andre vietnamesere kom hit som kvoteflyktninger, via FN.

Hvordan er det gått med disse vietnameserne og deres etterkommere i Norge? Mange av dem hadde jo gjennomlevd tøffe, traumatiserende hendelser før de endte her. Det må være en både interessant og ganske enkel oppgave for NRK/fjernsyn å lage noen programmer som forteller oss om skjebnen til disse vietnamesiske flyktningene og deres etterkommere her. Jeg håper virkelig NRK tar tak i temaet.

Harald Julsrud, sivilingeniør


Hvor mange vil dø mens vi venter?

Hvert eneste år dør mellom 250 og 300 mennesker i Norge av narkotika. Vi har derfor ikke tid til å vente på en årelang utredning før vi innfører nye tiltak.
I dag er Norge et av de landene i Europa som ivrigst straffeforfølger brukere av illegale rusmidler. Det er derfor svært gledelig at Stortingets helsekomité har vedtatt at bruk og besittelse av illegale rusmidler skal være en sak for helsevesenet i stedet for domstolene.

Helseminister Bent Høie har uttalt at det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal jobbe i to til tre år før implementeringen kan starte. Dette er bra, da graden av suksess avgjøres av detaljene. Men fire år er for lenge å vente. Over tusen mennesker vil sannsynligvis dø av overdoser i mellomtiden, og milliarder vil sløses bort på straff og forfølgelse.

Heldigvis er det flere som er utålmodige. I vår skal helsekomiteen ta stilling til Miljøpartiet De Grønnes forslag til en rusreform i Norge. Uavhengig av om MDGs forslag blir vedtatt eller ikke, bør vi imidlertid se på hvilke skadeforebyggende tiltak som kan implementeres allerede. Vi har ikke råd til å miste enda 1000 nordmenn mens vi venter på en lovendring.

Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Narkotika
  3. Villrein
  4. Statens naturoppsyn
  5. Rusbehandling