Debatt

Kort sagt, søndag 18. februar

  • Aftenpostens debattredaksjon

Alderdom, ytringsfrihet og innvandring, ulven og sauen, Thon og byutvikling, nye bad i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gammel, jeg?

Jo, visst er jeg det! Jeg blir 79 år i juni, og det må da kalles en relativt høy alder.

Veldig mange påstår at alder bare er et tall, og ønsker med det (tror jeg) å oppheve antall år over 40–50. Nåde den som sier at han/hun føler seg like gammel som han/hun er! Man skal føle seg ung, i det minste i hodet. Så når jeg sier at jeg i grunnen føler meg gammel i både kropp og hode, ser man på meg med forferdelse.

Kan denne aldersvegringen komme av at man mener alderdom er forbundet med depresjon, glemsomhet og syting?

Vet dere hva? Jeg føler meg akkurat så gammel som jeg er. Jeg er frisk som en fisk, har ikke vondt noe sted og er visstnok ikke dement. Og likevel føler jeg meg gammel.

Er det ikke OK å være gammel og føle seg hjemme i sin egen alder?
Denne bortforklaringen av alder synes jeg er jålete og skrytete. Det virker direkte latterlig at en 80-åring skulle være 20 i hodet. Et slikt sprik mellom biologisk og mental alder er jo helt bort i veggene.

Vær stolt av alderen din! Ansiktet er skrukkete, det er sjelen også. Både hud og antall år forteller om levd liv.

Marit Nerem, Oslo


Ytringsfrihet og innvandring

Aftenposten mener å forvalte ytringsfriheten rett ved systematisk å avvise islamkritiske innlegg fra nordmenn. Men muslimer kan fritt klage og stille krav til det norske samfunnet. Kvinnelige muslimske politikere får skjelle ut etniske nordmenn for rasister. Uttrykkene «rasist» og «fremmedfiendtlig» er konstruert ut fra ideen om at innvandringskritikere er uvitende, uutdannede og kunnskapsløse. Men mange er godt voksne, med høy utdannelse, gode kunnskaper og erfaringer om ulike innvandrergruppers kulturer og adferd. Vi tenker selv; lar oss ikke styre av journalisters politiske korrekthet.

Vi hjelper der det trengs, men innvandrere fra vesensforskjellige kulturer skaper problemer. Her skiller muslimer seg sterkt ut. Ifølge flere islamkritiske forfattere med islamsk bakgrunn brukes Koranen for å rettferdiggjøre alle typer handlinger, ved subjektiv tolkning av symboler og tekster. Og norske politikere mangler respekt for vår egen kultur! Vi forventer nå at man forbyr alle heldekkende hodeplagg og krever deltagelse i norsk kultur og arbeidsliv på vårt lands premisser, uten særordninger, uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn.

Vigdis E. Syvertsen, Sandefjord


Ulv er den minste trusselen for norsk sau

Jeg ble overrasket over artikkelen dere hadde om ulv 15. februar. Dere fremstiller det som om ulv er det største problemet for beitenæringen, med 1849 ulvedrepte sau. Når Fylkesmannen gir erstatninger for ulvedrept sau, blir det lagt på ca. 70 prosent påslag på bekreftet ulvedrept sau for å unngå konflikt med beitenæringen (kilde: Fylkesmannen).

Det er nå en gang slik at ulv er den minste trusselen for norsk sau. Det største sviket mot norsk hvit sau er det fortsatt norsk beitenæring selv som står for. Rundt 100.000 sau/lam døde en helt unødvendig død i norsk utmark fordi ingen bryr seg med å ha tilsyn med dem. De forulykker av blant annet ryggvelt, fluelarver, drukning, jurbetennelse, flått osv. For en sau som dør på grunn av jurbetennelse, er det nok en større lidelse, enn å bli drept av ulv.
Et stort antall blir i tillegg aldri hentet ned fra fjellet og fryser ihjel, fordi ingen gidder å bry seg om hvor de er.

På de siste 10 årene har antall ulv doblet seg, og antall sau på utmarksbeite har økt med 300.000 dyr. I samme tidsperiode. Tygg litt på dette tallet igjen, 100.000 dyr..... så går vi tilbake til antallet som blir erstattet som antatt ulvedrept, 1.849.

Hvem er det virkelige problemet her......ulv, eller beitenæringen?

Steinar Austheim


Thon, ta ansvar!

Den livlige og hyggelige kafeen Café Provence i Torggata i Oslo stenger dørene 1. april etter 16 år som en populær og kjær møteplass for mange i hovedstaden. Etter at Olav Thon skrudde husleien drastisk opp, ser eieren seg nødt til å pakke sammen.

Det er synd, for Provence er ikke en hvilken som helst kaffebar. Ikke bare får du god kaffe, byens bredeste utvalg av dagsaviser og et hyggelig ord fra servitøren. Blant kafégjestene veksler samtalene naturlig mellom norsk, arabisk, fransk, polsk og vietnamesisk. Provence har fått til det få klarer: å skape en særegen møteplass hvor ulike folk føler seg hjemme.

Oslo trenger steder som Provence, uavhengige av kjedekonsepter, drevet av lokale entreprenører. Kafeen er, i mylderet av hipsterbarer og kjedekonsepter som gradvis har tatt over Torggata, en av årsakene til at så mange liker dette området så godt. At Torggata er i endring, er et faktum. I prosessen presses de eldre aktørene ut.

Alle byutviklingsprosesser kan styres. Oslo kommune har valgt å gjøre dette gjennom «Levende Oslo» – et offentlig-privat samarbeid om å utvikle Oslo sentrum til en «levende, attraktiv og tilgjengelig bykjerne». I praksis gir Oslo kommune private eiendomsinvestorene mye makt til å bestemme hva slags byrom- og kultur vi får. Med denne makten følger ansvar.

Thon, som storeier i Torggata har du et samfunnsansvar, også lokalt. Du har mulighet til å bidra til å legge til rette for at Oslo sentrum er levende og variert. Bruk denne muligheten!

Gina Lende og Kaja Borchgrevink, Osloborgere og stamgjester på Café Provence


Nye bad i øst og vest

Det er stor mangel på bad i Oslo, og mange ønsker at kommunen bygger nytt bad vest og sør i Oslo. Badene er noen av de mest populære tilbudene vi har, og det har ikke vært bygget nytt siden Holmlia i 1983. Nå bygger vi nytt bad på Stovner, nytt Tøyenbad og nytt Manglerud bad. Vi har pusset opp Nordtvedt og Romsås, og nå utreder vi Holmlia. Og vi vurderer om vi kan få til nytt bad på Sogn.

Jeg skjønner at folk er utålmodige. Men jeg kan ikke ta ansvar for at det borgerlige byrådet ikke bygget bad eller la realiserbare planer om å bygge bad. Snarere lot de private bygge bad på Røa og solgte Bislet bad og Sagene bad. Det er ingen neglisjering av vestkanten i våre planer, jeg tror idrettslagene i vest kan fortelle at også de får nye kunstgressbaner og støtte til å bygge anlegg. Vi skal bruke nesten fem milliarder på idrettsanlegg de neste fire årene.

I år skal vi legge frem en ny idrettsbehovsplan. Forhåpentlig kommer vi et skritt nærmere nye bad både i vest og sør. Vi må få opp prosjekter som går an å gjennomføre. Det er nok av dem som snakker om luftslott.

Rina Mariann Hansen, idrettsbyråd (Ap)

Les mer om

  1. Kort sagt