Debatt

Mjøssykehuset sikrer et godt tilbud til hele befolkningen | Anne Enger

  • Anne Enger
    styreleder i Sykehuset Innlandet HF
Mjøssykehuset ved Mjøsbrua blir det faglige knutepunktet med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skriver Anne Enger.

Pasientperspektivet er nærmest fraværende i Erling Dokk Holms kritikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erling Dokk Holm skriver 20. februar at Sykehuset Innlandets vedtak om å samle pasienttilbud i et nytt sykehus ved Mjøsbrua bygger på «ekstremt dårlige» premisser. Jeg vil derfor klargjøre bakgrunnen for styrets enstemmige vedtak.

Sykehuset Innlandet driver i dag pasientbehandling mer enn 40 steder. Den mest spesialiserte virksomheten er konsentrert i fire somatiske og to psykiatriske sykehus i korte avstander rundt Mjøsa.

På grunn av stor variasjon, et oppdelt behandlingstilbud og fremtidens krav og ønsker om et tverrfaglig og helhetlig tilbud til pasientene er det bred enighet om at flere fagmiljøer må samles.

Et faglig knutepunkt

Etter en omfattende prosess med medisinfaglig og lokaldemokratisk involvering over flere år, er vi kommet frem til en løsning som skal sikre et godt tilbud til befolkningen i hele Innlandet, et område som er større enn Danmark.

Vi vil utvikle pasientens helsetjeneste gjennom samhandling med primærhelsetjenesten i kommunene, prioritering av desentraliserte spesialisthelsetjenester, utvikling av prehospitale tjenester og spesialiserte tilbud med høy kompetanse.

Mjøssykehuset ved Mjøsbrua blir det faglige knutepunktet med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Lokalpolitiske skygger

Et område uten en regionhovedstad kan i mange sammenhenger oppleve at lokalpolitiske motsetninger skygger for store, felles ambisjoner.

Innlandet er et slikt område, men i utviklingen av et fremtidsrettet helsetilbud ser vi et prosjekt som kan samle en større region. Mjøssykehuset er ikke et sykehus for én by, hverken stor eller liten. Det er et sykehus for en hel befolkning, spesialisthelsetjenestetilbud for en befolkning på 400.000 innbyggere. De bor i Trysil, på Toten, på Hamar og i Lom. Innlandets største by har mindre enn ti prosent av områdets befolkning. Likevel bruker Dokk Holm begreper som «pseudo-distriktspolitikk» om en løsning som ivaretar mer enn den ene byens vekstambisjoner.

15–20 minutters arbeidsreise

Dokk Holm påstår også at beliggenheten ved Mjøsbrua vil gjøre det vanskelig å rekruttere helsepersonell. Mange som har kjennskap til området, vil hevde det motsatte. Ett av suksesskriteriene er nettopp at tre bo–og arbeidsmarkedsregioner møtes her.

Som et faglig knutepunkt vil Mjøssykehuset bli et kompetansesenter som samler ansatte fra alle byene og omlandet.

Det er verdt å merke seg at med de infrastrukturprosjektene som er planlagt, vil ansatte på Gjøvik, Hamar og Lillehammer få en arbeidsreise på 15–20 minutter. Det tilsvarer en tur med trikken i Oslo fra Stortorget til Rikshospitalet.
Jeg merker meg at pasientperspektivet er nærmest fraværende i Dokk Holms kommentar. Han antyder til og med at standarden på helsetjenestene vil bli dårligere med den beliggenheten vi legger opp til.

Jeg vil minne om at det er stor oppslutning om styrets vedtak blant pasientorganisasjoner og brukerutvalg, samt blant flertallet av Sykehuset Innlandets øvrige høringsinstanser.

Les mer om

  1. Anne Enger
  2. Helsepolitikk
  3. Byutvikling
  4. Rusbehandling
  5. Psykisk helsevern
  6. Sykehus
  7. Erling Dokk Holm