Debatt

Den farlige dobbeltmoralen | Sylvi Listhaug

  • Sylvi Listhaug
    Sylvi Listhaug
    Nestleder i Fremskrittspartiet
Det er på tide at vi begynner å diskutere politikk og meninger på en ordentlig måte, mener Sylvi Listhaug.

Å stemple Frp som ytterliggående begynner å bli en kjedelig hersketeknikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere generalsekretær i norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har lenge vært en redelig og uredd forsvarer at ytringsfriheten. I sin kommentar 17. november går han rett i fellen ved å si at det er farlig når høyresiden bruker tøff retorikk, mens det er helt greit når venstresiden gjør det samme.

Jeg har skrevet i min bok Der andre tier at dersom Jonas Gahr Støre (Ap) ble statsminister, ville det vært «en katastrofe for Norge». Og det mener jeg.

En vinglete, dobbeltmoralsk politiker som først inviterer 10.000 flyktninger til Norge i 2015, så virker overrasket når Norge får en voldsom migrantbølge, plutselig er for å stramme inn i asylpolitikken, før han til slutt ender opp med å stemme ned viktige innstramningsforslag, er ikke den typen lederskap Norge trenger.

Kokkvold mener «katastrofe er et farlig ord, fordi det inviterer til ekstreme handlinger fra dem som mener at katastrofen må hindres». Her er jeg fullstendig uenig med Kokkvold.

En bok på mer enn 250 sider burde ha rom for nyanser, skrev Per Edgar Kokkvold om Sylvi Listhaugs nye utgivelse.

Venstresidens retoriske grep

Jeg, og de aller fleste politikere, mener ikke at ekstreme handlinger eller meninger er akseptabelt. Her prøver Kokkvold å sette meg og Frp i et selskap hvor vi ikke er medlemmer, ikke ønsker å bli medlemmer og i tillegg tar aktivt avstand fra selskapet. Samtidig er han øredøvende stille om venstresidens lignende retoriske grep.

«Frp omtaler innvandrere som annenrangs borgere», sa Jonas Gahr Støre. Det gjør vi aldeles ikke. I Frp er alle individer, som fortjener respekt og grunnleggende verdighet. Vi har imidlertid vært vitne til at Ap gjentatte ganger har forsøkt å stemple våre politikere og velgere som ytterliggående.

«Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli», sa Støre om mitt nå godt kjente facebookinnlegg. Og det på tross av at jeg så dem inn i øynene og forklarte tydelig og klart at dette innlegget hadde overhodet ingenting med 22. juli å gjøre.

Og hvem i alle dager skulle ønske å nøre opp under det hatet? Om man skulle være så kynisk, noe jeg ikke er, er det tross alt praktisk talt ingen som støtter det som skjedde 22. juli. De eneste som støtter det, er ytterliggående nynazister og ekstremister. Dem er det heldigvis få av, og det er grupperinger jeg tar sterkt avstand fra. Med andre ord finnes det hverken politisk, strategisk eller noen andre grunner for at vi skulle nøre opp under et slikt hat. Og vi gjorde det heller ikke.

Jonas Gahr Støre hilset deltakere på årets AUF-leir på Utøya.

Uredelig form for debatt

Jeg synes det begynner å bli leit at det eneste argumentet venstresiden bruker mot Frp, er at vi angivelig mener noe annet enn det vi sier vi mener. Fordi det «nører opp under», «kan kobles til», eller «noen kan oppfatte det slik». Det er en uredelig form for debatt. Det blir som om Frp skulle sagt at hver gang venstresiden bruker «velferdsprofitører», forsøker de å nøre opp under hatet mot vanlige folk som starter bedrifter for å bidra med velferdstjenester.

Det er ikke en slik debatt hverken Støre, Kokkvold eller jeg egentlig vil ha. Så da er spørsmålet: Hvorfor i alle dager fortsetter de å spille på den samme fløyta?

Det er på tide at vi begynner å diskutere politikk og meninger på en ordentlig måte. Stadig å ønske å stemple Frp som implisitt ytterliggående begynner å bli en kjedelig hersketeknikk, som venstresiden har brukt i over 40 år. Den virker like dårlig den dag i dag. Tro det eller ei, velgerne biter ikke på agnet deres, fordi det er utgått på dato.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sylvi Listhaug
  2. Jonas Gahr Støre
  3. Retorikk