Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 7. februar

  • Debattredaksjonen

Dagens korte innlegg tar for seg turnus og avtalerett i helsesektoren, digital eksamensjuks, bevæpning av politiet, psykologtjenester, skibusser på søndag og skogen som energikilde.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fire hovedtillitsvalgte svarer direktøren i Spekter

«I dag har fagforeningene vetorett på arbeidsplaner, med den følge at folk går i bena på hverandre på dagtid, mens det mangler folk i helgene. Det skaper utfordringer for driften, og det skaper ikke minst deltidsstillinger».
Det sa Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, den 24. januar til DN. 1. februar skriver hun i Aftenposten at arbeidsgiver må ha siste ord i utarbeidelsen av arbeidsplaner. Fagforeningenes «vetorett» hindrer hyppigere helgearbeid.

Vi spurte våre ledere om det stemmer og undres hvor Spekter får sine innspill fra. Svaret er at det ikke er for mange på jobb. De trenger alle hendene de kan få. Alle oppgavene som pålegges og kravene som stilles, gjør at å flytte personell fra ukedager til helg kun forskyver et problem.

Avtalerett på arbeidsplaner er viktig. Forskning viser at medbestemmelse over egen arbeidstid påvirker motivasjon og produktivitet. Det har betydning for arbeidsmiljøet, som ifølge Pål Molander ved STAMI har innflytelse på effektivitet og sykefraværsforebygging. Et sykefravær som Spekter sier må ned.

For ordens skyld er det heller ikke arbeidsplanene som bestemmer hvor mange som er på jobb når. Det er bemanningsplanene, og disse lager arbeidsgiver stort sett alene i forkant av arbeidsplanene.

Fagforeningene samarbeider

Det er feil at avtalerett fører til store konflikter. I hovedsak er det sånn at vi enes og finner gode løsninger for å ivareta drift og pasientsikkerhet. Arbeidsgiver har hovedansvaret for pasientsikkerheten, men vi har medansvar fordi gode arbeidsplaner gir uthvilte og skjerpede ansatte. Vi har samme mål: god og sikker pasientbehandling.

Spekter beskriver fagforeningene nærmest som samarbeidsuvillige.

Spekter beskriver fagforeningene nærmest som samarbeidsuvillige. Det er ikke riktig. Måten vi samarbeider på lokalt er nemlig betraktelig bedre enn slik det blir fremstilt av Spekter.

Det er ikke avtalerett på turnus som skaper problemer, men det manglende samsvaret mellom oppgaver og ressurser. For å bruke Brattens ord: Hvor lenge skal politikerne se på at det er sånn?

Gro Lillebø, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund St. Olavs Hospital
Kenneth Sandmo Grip, foretakstillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund St. Olavs Hospital
Ivan Sundal, hovedtillitsvalgt Akademikerforbundet Helse Nord-Trøndelag
Tor Rune Aarø, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Helse Møre og Romsdal


Utdanningsdirektoratet åpner for juks

Syv fag i videregående skole får full adgang til internett under sentralt gitt eksamen våren 2018. Det har Utdanningsdirektoratet bestemt ifølge skriv av 3.11.2017. Man kan diskutere hvor heldig dette er rent faglig på en femtimers eksamen.
Det som er sikkert, er at ordningen åpner for juks. Elevene skal fortsatt ikke kunne kommunisere med andre under eksamen, presiserer Utdanningsdirektoratet.
Men skolene har ingen tekniske muligheter for å stoppe kommunikasjon, i hvert fall ikke i de fylkene jeg kjenner til. Her legges altså veien åpen for at elevene kan opprette blogger, chatte med hverandre, samskrive på OneNote, trekke inn familie og venner som måtte ha greie på faget, i det hele tatt få hjelp fra andre til å løse oppgavene. Det er nesten ikke til å tro.
I Østfold, hvor jeg er ansatt, er skoleeier helt klar på at de ikke har noen mulighet til å hindre kommunikasjon så lenge nettet skal være åpent. Det er på tale at elevene skal undertegne en «kontrakt» om at de er klar over at kommunikasjon er juks og vil få alvorlige følger. Men i praksis er det helt opp til elevene selv om de vil følge reglene. De fleste gjør nok det, men det vil være fullt mulig å la være. Sjansen for å bli avslørt er minimal.
Sensorene kan ikke lenger vite om det egentlig er elevens produkt de vurderer. Noen kan jukse seg til ekstra gode karakterer og gå forbi ærlige elever i konkurransen om å komme inn på videre studier.
Jeg mener det er etisk klanderverdig av direktoratet å utsette elever for slike fristelser. Og alle de som ikke jukser, vil måtte leve med uvissheten om at de kan ha mistet den ønskede studieplassen til en medelev som har fått urettmessig hjelp av andre på eksamen.
Jeg lurer på om Kunnskapsdepartementet er klar over hva Utdanningsdirektoratet her er i ferd med å gjøre?

Geir Olav Kinn, lektor, Mysen videregående skole


Død debatt om politibevæpning?

Regjeringen vil ikke bevæpne politiet og hevder at debatten er lagt død. Det første bestemmer regjeringen, men ikke det siste. Debatten vil fortsette.
Regjeringens argumentasjon demonstrerer nok en gang en interessant kulturkløft, med to vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger. Argumentene mot bevæpning oser av forskrekket avstand til alt som har med våpen å gjøre. Samtidig har Norge en av den vestlige verdens mest utbredte og tradisjonelle våpenkulturer, eksemplifisert ved det meget store antallet jegere og de årlige landsskytterstevnene med 5000 deltagere og slekt og venner som tilskuere. Forskning vil trolig vise at holdning til bevæpning av politiet varierer med avstand til våpenkulturen, og at dette korresponderer med andre, interessante variasjoner i norske virkelighetsoppfatninger.
Den nye ordningen med punktbevæpning er et skritt i riktig retning. Men ordningen bør snus på hodet. Mens regelen nå blir at politiet skal være ubevæpnet med adgang til punktbevæpning, foruten bevæpning i truende situasjoner, bør ordningen bli generell bevæpning med vid adgang til avvæpning når det passer best.

John Berg major (R) forsvarsanalytiker


Fag og fortjeneste

I kronikken 3. februar påstår Aksel Inge Sinding og Sigrid Skeide at psykiske symptomer «i de fleste tilfeller skyldes oversette følelser og udekkede behov».

Påstanden er i beste fall snever fagformidling. I verste fall er det grunnlaget for fordekt markedsføring av emosjonsfokusert terapi. Påstanden er nemlig like reduksjonistisk som å fremholde at de fleste psykiske lidelser skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Det ville vært utenkelig at en representant for et legemiddelfirma publiserte en kronikk om årsaken til en lidelse, samt fortreffeligheten av et medikament mot den aktuelle lidelsen, uten å informere om egen tilknytning til legemiddelfirmaet.
I aktuelt tilfelle er begge psykologene engasjert hos en privat tilbyder av emosjonsfokusert terapi uten at det opplyses i teksten. Det finnes ikke én forklaringsmodell for årsakene til psykiske symptomer og heller ikke en løsning på disse. Både allmennheten og de som søker behandling har rett til å vite om dette for å ta informerte valg om hvilket behandlingstilbud som er best egnet for dem i både offentlig og privat regi.

Håkon Skard og Jonas Leversen, psykologspesialister


Flott med flere søndagsbusser, informer publikum, Ruter!

Tirsdag 30. januar hadde jeg et innlegg i Aftenposten om flere busser på skisøndager til Maridalen og Solemskogen. Saken fikk en rask respons. Allerede torsdag 1. februar uttaler byråd Lan Marie Berg til Østlandssendingen at Ruter nå vil sette inn buss hver halvtime på søndager til og med påske, på begge disse rutene! Fantastisk.
Men når blir dette iverksatt? Jeg prøvde før helgen å følge opp saken på nettet og ved å ringe Ruters kundesenter, men fikk ingen informasjon. Mandag 5. februar ser jeg imidlertid at Nordre Aker Budstikke skriver om saken – de nye avgangene ble iverksatt 4. februar!
Ruter, hvordan vil dere formidle denne gode nyheten til publikum?
Det er ikke alle som leser Budstikka. Saken følges med stor interesse, både av mitt nærmiljø Grefsen-Kjelsås, samt skivenner som har Skar som utgangspunkt.

Sunniva Jakhelln, Oslo


Skog som energikilde: Diktning og forskning

Naturgass gir fra seg 180 g CO₂ pr. levert KWh. Vanlig diesel gir fra seg 280. Tørt trevirke gir fra seg 400 g. Brukes trevirket til å produsere «avansert» drivstoff, forsvinner over halvparten av energien i produksjonsprosessen. I praksis blir det altså nærmere 1000 g CO₂ pr. KWh.

Fjorten forskere med tilknytning til FNs Klimapanels (IPCC) rapporter har oppsummert forskningen på dette området i et opprop der de advarer mot EUs energipolitikk. De skriver: «Vårt forsiktige estimat viser at hugst av trær til energiformål som erstatning for fossile energikilder vil føre til minst en dobling av utslippene av karbondioksid pr. kWh frem til 2050. Dette vil snu en mulig reduksjon i utslippene på grunn av solkraft og vindkraft til en kraftig økning.» (Gjengitt i The Guardian, 14. desember 2017.)

En må kunne anta at disse forskerne også kjenner til fotosyntesen, som Thor-Herman Thorsen viser til når han vil «spare» utslipp ved å bruke skog som energikilde.

Øyvind Kvernvold Myhre, forfatter og fysiker, Gran

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Norsk Sykepleierforbund
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Anne-Kari Bratten
  5. Eksamen
  6. Bevæpning
  7. Buss

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober