Som barn lærer vi at begge parter må si ja til sex. Paradoksalt nok fremgår ikke dette av loven. | JURK
Samtykkebestemmelse – ja, takk!
SV har fremmet et representantsforslag som nå er oppe til behandling i Stortinget. Forslaget innebærer å innføre et samtykkekrav i straffelovens voldtektsbestemmelse.
Slik loven lyder i dag må gjerningspersonen ha brukt vold eller truende adferd for å bli dømt for voldtekt, eller så må den utsatte ha vært bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg den seksuelle handlingen.
Et samtykkekrav innebærer på sin side at sex skal være frivillig. Begge parter kan for eksempel samtykke til sex muntlig eller ved å ha et positivt og engasjerende kroppsspråk. Et samtykkekrav betyr altså ikke at partene skal signere en kontrakt før de har sex.
Samtykkebestemmelse kan være utslagsgivende
Et motargument mange bruker for å ikke ta inn en samtykkebestemmelse i loven, er at en innføring av bestemmelsen vil ha liten betydning i praksis. Mange hevder altså at samtykkekravet ikke vil medføre at flere blir dømt. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mener imidlertid at en innføring av et samtykkekrav kan være utslagsgivende i enkelte saker.
En dom avsagt i Nedre Romerike tingrett i 2012 illustrerer dette. I dommen ble gjerningspersonen ikke dømt etter voldtektsbestemmelsen fordi han ikke hadde brukt vold eller truende adferd. At den voldtektsutsatte hadde sagt «nei» ble av domstolen ikke ansett som nok til å domfelle gjerningspersonen for voldtekt.
Hadde det vært et samtykkekrav i loven, ville gjerningspersonen trolig ha blitt dømt i tingretten. Saken endte likevel med domfellelse i lagmannsretten, fordi dommerne her vurderte det slik at det var brukt vold.
En dom fra Gulating lagmannsrett i 2013 illustrerer også at en innføring av et samtykkekrav vil kunne føre til flere domfellelser. I likhet med dommen fra Nedre Romerike tingrett var det i denne saken hverken brukt vold eller truende adferd. Gjerningspersonen ble dermed ikke domfelt. Det var likevel bevist at den utsatte hadde vridd seg unna og sagt stopp. Hun hadde altså ikke samtykket til den seksuelle omgangen.
Også i dette tilfellet ville nok gjerningspersonen ha blitt dømt dersom loven hadde hatt et samtykkekrav.
I 1997 ville Erna Solberg ha samtykkelov
Pedagogiske grunner til samtykkekrav i loven
Det finnes altså rettspraksis som viser at et samtykkekrav kunne vært avgjørende for utfallet i saken. Selv om flertallet av saker som gjelder voldtekt faller innunder lovens ordlyd slik den lyder i dag, er ikke det tilstrekkelig så lenge det finnes tilfeller av voldtekt som faller utenfor. For at rettssikkerheten til alle voldtektsutsatte skal ivaretas, mener derfor JURK at samtykkekravet må lovfestes.
JURK mener også at en lovfesting av samtykkekravet kan være holdningsskapende og føre til at flere anmelder voldtekt. Vi lærer fra tidlig alder at begge parters samtykke er en forutsetning for å ha sex. Paradoksalt nok fremgår ikke dette av loven.
Merita Fjetland (19) svarer Anki Gerhardsen: Unge må få mer kunnskap om skillet mellom voldtekt og sex
Voldtektsutsatte vegrer seg for å anmelde, mange fordi de vet at så få gjerningspersoner blir dømt. En innføring av et samtykkekrav sender et tydelig signal om at man ikke trenger å gjøre fysisk motstand for at noe skal bli ansett for å være en voldtekt. Dette kan også føre til at flere vil anmelde overgrep som man i dag er usikre på om defineres som voldtekt.
JURK har i flere år holdt foredrag om voldtekt og grensesetting på ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo-området. Flere elever reagerer på at den juridiske grensen for voldtekt ikke alltid samsvarer med det elevene oppfatter som en voldtekt. Dette viser at Stortinget også av pedagogiske grunner bør innta et samtykkekrav i loven.
Nytt lovforslag: All sex i Sverige som ikke uttrykkelig er frivillig, blir nå forbudt.
Norge oppfyller ikke internasjonale forpliktelser
Til sist er det slik at internasjonal rett krever at grensen for hva som skal bli betraktet for å være voldtekt er om det foreligger et samtykke eller ikke. Ved å innføre et samtykkekrav vil vi oppfylle internasjonale forpliktelser Norge har sluttet seg til. Norge oppfyller derfor ikke internasjonale forpliktelser slik loven er utformet i dag.
Selv om bestemmelsen endres og samtykkekravet tas inn, vil JURK påpeke at dette ikke alene er løsningen på voldtektsproblematikken vi står overfor i dag. Vi må også iverksette andre tiltak, slik som flere ressurser til politiets etterforskning. I tillegg må informasjonsarbeid og holdningskampanjer prioriteres ifra tidlig i utdanningsløpet. JURK mener at en samtykkebestemmelse i loven likevel vil være et viktig skritt i riktig retning.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
