Debatt

Dagens foreldre er historiens verste når det gjelder å gi barna frihet | Hedvig Montgomery

  • Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut

Barnet trenger leken og de trenger friheten, skriver artikkelforfatteren. Shutterstock/NTB scanpix og Janne Rugland/Pilar Forlag

Frihet er en forutsetning for at barna skal bli selvstendige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barn i dag har det jevnt over bedre enn noen gang. Det er bare ett problem: De er aldri alene. Slapp av, og slipp dem fri! Friere barn lager mer balanse i familien og er en forutsetning for at barna skal klare seg godt senere i livet.

Dagens foreldre må være de mest overorganiserende noensinne. Barnas fritid blir satt i system og foregår alltid under voksnes ledelse, gjerne med foreldre på sidelinjen eller i umiddelbar nærhet. Foreldre som henter og bringer, foreldre som følger med på hvert eneste lille steg der ute. Dette er altså de voksnes idé om frihet og fritid; at vi henger over barna mens de liksom får utfolde seg alene. Kanskje er det fordi vi tenker at det er sånn gode foreldre gjør, at vi må være sånne som følger opp?

Les også

Vi la bort Ipaden for godt. Nå er den solgt | Guro Skjelderup

Barna trenger friheten

Jeg tror de fleste innerst inne vet at det er noe som skurrer litt. Barnet trenger leken og de trenger friheten. For de yngre barna må voksne være i nærheten, slik at de kan veilede når det blir konflikt eller leken stopper opp, men så må de voksne trekke seg tilbake og gi barna rom. Fedre og mødre trenger ikke å løpe opp og ned langs sidelinjen for å heie frem barnet sitt i både kamp og trening, vi må ikke legge til rette for alt, men heller la barna gjøre noe på egen hånd for så å komme hjem og ha noe å fortelle om.

Dette vil kanskje høres merkelig ut for noen: Dersom voksne blir både for styrende og forstyrrende i barnas hverdag, vil det føre til at barna mister troen på seg selv. Da slutter de å tenke at de har noe å bidra med. De kveles, selv om du bare har gode intensjoner. Det å klare seg selv, er en viktig del av å føle seg god nok.

Foreldre som vil mer enn barna

Spør du de beste og de lykkeligste idrettsutøverne, er jeg sikker på at de vil fortelle deg om lyst og lek og glede gjennom barndommens treningsøkter. Store prestasjoner har sitt grunnlag i motivasjon. Det er vanskelig å nå frem til skråsikre og ivrige foreldre som vil mer enn barna sine, de som drømmer i det stille om en proffkontrakt om noen år, men jeg vil allikevel prøve å fortelle dem dette: Den som pusher for mye, dreper lysten.

Les også

Selvsagt finnes det en fasit for barneoppdragelse | Inger-Lise Køltzow

Et barn uten lyst vil i lengden aldri lykkes med det han eller hun prøver på. Og enda viktigere: Om du er den som dreper lysten, så skader du båndet mellom deg og barnet ditt. Da svikter du i det som er ditt livs viktigste jobb. For barnet vil ikke komme til en voksen det føler at de ikke er god nok for, de vil ikke søke kontakt med deg når de trenger det som mest, fordi de ikke føler seg gode nok for deg. Da er det du som underpresterer.

Barn trenger hemmeligheter

Dette handler ikke bare om de overivrige foreldrene i treningshallene rundt omkring i landet, det handler om de aller fleste av oss. Det er sunt for barnet å få være alene. Barn trenger å ha hemmeligheter. De gode, varme hemmelighetene, dem du gjemmer i hjertet og bærer med deg gjennom livet som små lykkeamuletter i lommen.

Les også

Barn blir forskjellige - og normale| Stein Erik Ulvund

En dagbok under klærne i skapet, en skjult trehytte i skogen, et møte med en du synes er helt spesiell selv om det er over leggetid. Mulighetene for å overvåke barn er i dag bedre enn noensinne. Barn som har foreldre som vil vite hvor de er til enhver tid, som krever å få vite passord og brukernavn, som henter og kjører overalt, som blar i dagbøkene eller snapchat-meldingene deres, de går glipp av de gode hemmelighetene. De kan ikke gå en omvei fordi de vil titte inn i hagen til en jente eller gutt de er forelsket i, de kan ikke snike seg innom butikken og kjøpe litt smågodt eller velge en annen vei hjem fordi de er litt redde for skolens bølle – og dermed klare å løse det problemet selv.

De som blir overvåket hele tiden, kan ikke gjøre disse tingene som lærer barn å håndtere livet.

Les også

Belønningssystemer er greit i oppdragelsen av bikkjer. Men barn er ikke dyr | Tone Strømøy

Gi slipp!

Jeg tenker av og til på gode hemmeligheter som mitt helt eget rom, et slags privat hjem. Hvis vi tar fra barna disse små, egne hjemmene, blir de hjemløse. Allerede i barnehagen er det viktig at de voksne klarer å passe på barna uten å overvåke dem. Barna må få frihet til å prøve ulike måter å leke på, ulike måter å møte hverandre på, uten at de voksne griper inn med en gang. Det å vokte over barna som fengselsbetjenter, er invaderende og i verste fall skadelig.

Målet er jo at barna etter hvert skal leve sine egne liv. De trenger å øve seg. Så foreldrenes forhold til dem bør være som en hånd som sakte slipper dem. Slipp barna fri, men gjør det gradvis, i takt med utviklingen deres, med utfordringer du vet de kan lykkes med. Da lærer de, og da vokser de. Løft blikket, lær deg om barns utvikling og ikke la deg skremme av de reddeste foreldrene i nærmiljøet. Hjelp hverandre til å slippe, ikke bare til å passe på.
Det er nesten ingenting som var bedre før. Barn har det bedre enn noensinne i dette landet, men samtidig vil jeg minne alle foreldre på hvor viktig det er å gi slipp.

Ta et steg tilbake, la barnet prøve, skap rom og mulighet til å lære seg om dette vi alle prøver å få til; livet.

Debattanten er forfatter av den ferske boken «Foreldremagi».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barneoppdragelse

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hvor hardt skal man pushe sjenerte barn?

  2. DEBATT

    Én gang om dagen, hver eneste dag, trenger tenåringer å få kjenne seg bra nok i en voksens øyne

  3. KRONIKK

    Selvsagt finnes det en fasit for barneoppdragelse | Inger-Lise Køltzow

  4. NORGE

    Slik snakker du med barna om seksuelle overgrep

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Hjemme hos denne familien er det tydelige regler for skjermbruk: – Det er en del av barneoppdragelsen

  6. DEBATT

    Det tar i snitt 17 år fra barn er utsatt for overgrep til de forteller om det. Mange forteller aldri.