Tid for en beslutning mot muslimhets og hatkriminalitet | Islamsk Råd Norge

  • Yasir Ahmed
Her hjemme er hele nasjonen preget av det som skjedde i New Zealand, skriver islamsk Råd Norge som «i årevis har etterlyst en konkret handlingsplan mot muslimhets og hatkriminalitet».

Kritikken mot Erna Solberg raser i de muslimske miljøene fordi hun unnlater å si at dette var et terrorangrep mot muslimer.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Millioner av kroner ble brukt på rettssaken mot 22. juli terroristen før han til slutt fikk sin dom og vi som samfunn fikk ham bak murene.

New Zealand

Vi lyktes dessverre ikke med å bekjempe hans ideologi. Den lever fremdeles. New Zealand-terroristen, Brenton Tarrant, var inspirert av en ideologi som har sitt opphav i Norge. Det er noe vi som nasjon ikke er stolt av.

At manifestet til en norsk terrorist blir en inspirasjonskilde på andre siden av kloden, forteller oss at høyreradikalisme er et internasjonalt samfunnsproblem. Brenton Tarrant var også knyttet til et høyreradikalisert miljø, på lik linje med Breivik. Et miljø bestående av folk PST beskriver som skoletapere, rusmisbrukere og kriminelle.

Yasir Ahmed

Solbergs unnlatelse

Her hjemme er hele nasjonen preget av det som skjedde i New Zealand. Våre fremste politikere var raskt ute med å fordømme angrepene og viser støtte til at muslimhets og hatkriminalitet må bekjempes. Men kritikken mot Erna Solberg raser i de muslimske miljøene fordi statsministeren unnlater å si at dette var et terrorangrep mot muslimer. I stedet sier hun at det var et terrorangrep mot innvandrere og flyktninger.

Arbeiderpartiet erkjenner også at Norge har ikke gjort et godt nok arbeid med å ta tak i holdningene bak Breiviks handlinger. Det er en formulering som er blitt en gjenganger. Hver gang en slik hendelse skjer, er våre fremste politikere ute med å si at dette må bekjempes.

Vårt ønske til norske politikere er at de åpenhjertig forteller det norske folk, og ikke minst det muslimske miljøet, hvordan disse holdningene skal bekjempes. Når kan vi klappe oss på skulderen og være stolte av at vi har omgjort ord til handling?

Les også

Angrepet viser at Norge trenger flere muslimske stemmer – mer enn noen gang. Her er min | Sidra Yousaf

Tas muslimhets på alvor?

Islamsk Råd Norge har i årevis etterlyst en konkret handlingsplan mot muslimhets og hatkriminalitet. I en paneldebatt arrangert av IRN i forbindelse med stortingsvalget 2017, var samtlige partier representert i panelet. De fikk spørsmål om hvorvidt deres parti tar hatkrim og muslimhets på alvor. Det var konsensus blant partiene om at det var et problem, men de kunne ikke svare på om dette ville bli nedfelt i deres partiprogram.

Det er dokumentert, både i form av statistikker og forskningsrapporter, tydelige tegn på at hetsing av muslimer øker i det norske samfunnet. Paradokset er at Regjeringen likevel valgte ikke å inkludere dette problemet i sin rapport sendt til FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Til og med FN var sjokkert over at Norge unnlot å si noe om dette i rapporten. Som resultat ble Norge anmodet om å styrke sitt arbeid mot hatkriminalitet. Tross dette avviser Stortinget, i høringstimen 12. mars, et forslag fra SV om å styrke hatkrimgruppene i Politiet i distriktene. Arbeiderpartiet var nølende til dette forslaget og er fornøyd med at det gjennomføres systematisk og obligatorisk opplæring om hatkriminalitet.

Bekymringsmeldinger

Foran det kommende kommunevalget vil politiske partier, tradisjonen tro, besøke muslimske trossamfunn for å hanke inn stemmer. Som Norges største paraplyorganisasjon og dialogpartner har vi mottatt mange bekymringsmeldinger fra det muslimske miljøet, spesielt fra unge norske muslimer, angående politikernes manglende vilje til å arbeide med en handlingsplan. Vi deler denne bekymringen og forstår den frykten som er i det norske «luftrommet».

Vi oppfordrer de politiske partiene om å ha et tydelig budskap når de besøker moskeene og det muslimske miljøet i forbindelse med høstens valg. Og å svare på dette: Når får vi se at arbeidet for en handlingsplan blir nedfelt i partiprogrammene?

Det nytter ikke bare å komme med velformulerte ord og begreper. Islamsk Råd Norge er villig til å jobbe for å sette i gang arbeidet sammen med Regjeringen og øvrige organisasjoner, som også etterlyser en handlingsplan. Både IRN og organisasjoner som for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet, er på tilbudssiden. Det er nå tid for beslutning og handling.