Debatt

Myndighetene i Qatar prøver å selge oss en drøm. Vi har et ansvar for å se marerittet. | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse
0121175e-5e2d-a931-be11-3516cbbb281f.jpg

Bak luksusen ligger lidelsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samtidig som Vesten opplever en nesten unison politisk motstand mot ekstrem islam lar vi oss blende av luksus og propagandabilder fra verdens mest brutale islamistiske regimer.

«Den økonomiske veksten har vært enorm. Qatarerne gikk praktisk talt ned fra kamelen sin og rett inn i en Land Cruiser, ut av teltet og inn i luksuriøse hus». Slik lyder et utdrag fra en koselig reisereportasje fra Qatar i Aftenposten nylig. Setningen er som tatt ut av turistdepartementet i Qatar og stemmer på en prikk med den forestillingen landet ønsker å selge til verden.

Det er ikke første gang lignende saker er på trykk. For et knapt år siden hadde samme avis en tilsvarende reportasje på trykk, den gang om Dubai, den største byen i De forente arabiske emirater.

90 prosent av innbyggerne i luksusbyen er utlendinger. De aller fleste er underbetale gjestearbeidere.

Hederlig omtale – og apartheid

Gjennom rike sjeiker som sponser europeiske fotballklubber, bilder av luksusklær, strender, skyskrapere og et høyprofilert statlig flyselskap forsøker regimene i både Qatar og Emiratene å selge en følelse av luksus til omverdenen. Et Europa som er sultent på investeringer sluker agnet, og ser bort fra at det er snakk om brutale islamistdiktaturer som er bygget på de slitne ryggene til millioner av fremmedarbeidere uten rettigheter.

Som avkastning for investeringer i Europa og tilbudet om ufattelig luksus til de som kommer på besøk blir landene blitt belønnet med hederlig omtale og stor turisme. Qatar har til og med blitt tildelt VM i fotball.

  • Fra sportsredaksjonen: Qatars slavearbeidere dør mens de bygger fotball-VM
    Bak drømmen om luksus skjuler det seg imidlertid et mareritt for størsteparten av de som bor i landene. Ikke bare er Qatar og Emiratene autoritære, islamistiske enevelder. Ikke bare fengsler Qatar diktere og deltar på Saudi-Arabias side i konflikten i Yemen. De er også i realiteten apartheid-stater som består av henholdsvis 50 og 80 prosent fremmedarbeidere, der de aller fleste kommer fra fattige asiatiske land.

Diktaturenes drømmebehandling

Forbud mot fagforeninger. Fengsel eller utvisninger for enhver protest. Tilbakeholdelse av lønninger, jobbing i 50 varmegrader, en fullstendig mangel på privatliv, samt oppsigelse og hjemsendelse ved helseplager eller ulykker er bare noe av det som preger hverdagen til menneskene bak luksusen i de oljerike landene.

Fremmedarbeiderne er fullstendig rettighetsløse og prisgitt arbeidsgiverne på godt og vondt. De aller fleste blir fratatt passene sine ved ankomst og blir holdt under strengt kontroll og overvåkning. Mange er i dyp gjeld etter å ha blitt lurt til landet på falske vilkår, og altfor mange jobber under forhold som utgjør en akutt fare for liv og helse.

Disse landene blir behandlet på en måte som andre diktaturer bare kan drømme om

Amnesty har anslått at 7000 arbeidere kommer til å dø i Qatar som følge av uverdige arbeidsforhold innen fotball-VM, som landet utrolig nok er blitt tildelt, i 2022.

Likevel kan altså disse oljerike diktaturene i Midtøsten til stadighet bli skildret som attraktive reisemål, få hyggelige små reportasjer skrevet, og jevnt over fremstå sivilisert. Strengt tatt blir disse landene behandlet på en måte som andre diktaturer bare kan drømme om.

Vår ytringsfrihet gir oss et ansvar

Jada, jeg skjønner at rikdom blender. Men all rikdom kommer fra et sted og akkurat denne kommer fra utslitte rygger, ødelagte skjebner og liv som har blitt avsluttet alt for tidlig.

I motsetning til innbyggerne i Qatar og Emiratene lever vi i et land som faktisk har ytringsfrihet. Det gir oss et ansvar for å avsløre landene for hva de egentlig er:

Brutale islamistiske diktaturer som opprettholder et strengt apartheidsystem der de innfødte har hevet seg selv opp til en internasjonal overklasse, mens rettighetsløse og lutfattige arbeidere gjør all jobben på katastrofale vilkår.

Det synes jeg strengt tatt fortjener mer enn en bisetning i en sjarmerende turistreportasje om et spennende land.

Twitter: @achalse

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Mye leste meninger om regimene, terror, tortur og dobbelmoral:

Ali A. Rizvi:

Les også

Stå opp mot Saudi-Arabia

Catharina Jacobsen i Si ;D:

Les også

Saudi-Arabia kapper hodet av et menneske annenhver dag og fengsler barn. Hva vil aksjeutbyttet deres i DnB gå til?

Bushra Ishaq om Daesh:

Les også

Det tapte slaget mot terrorismen

Ingeborg Senneset:

Les også

Mens 50 verdensledere gikk arm i arm for ytringsfrihet, kjente Raif Badawi merkene etter 50 piskeslag

Aftenposten på lederplass:

Les også

Saudi-Arabia tar små skritt i sakte tempo

Andreas Halse etter Brussel-terroren:

Les også

Terroren kommer fra et sted og det er ikke fra arbeiderklassen

Korrespondent Jørgen Lohne:

Les også

  1. Mangel på sverdsvingende bødler i Saudi-Arabia

Les mer om

  1. Debatt
  2. Midtøsten