Debatt

Sanners kortsiktige anti-mobbetiltak | Halstensen, Myrvik og Hole

  • Kari Halstensen, PhD-stipendiat, Kildehuset ved Modum Bad
  • Helle Myrvik, lektor/kurs- og prosjektleder, Kildehuset ved Modum Bad
  • Jorunn Tangen Hole, leder, Kildehuset ved Modum Bad
Statsråd Jan Tore Sanners løsning er at det er mobberen som må skifte skole. Det avslører at arbeidet mot mobbing ikke er godt nok fokusert.

Å flytte en mobber til en annen skole kan fort bli en tildekkende panikkhandling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Så er den her igjen – diskusjonen om hvem som skal flyttes på når det blir for vanskelig å få stoppet pågående mobbing. Statsråd Jan Tore Sanners løsning er at det er mobberen som må skifte skole. Han har mange gode argumenter for standpunktet sitt, men slik vi ser det, avslører diskusjonen om flytting at arbeidet mot mobbing ikke er godt nok fokusert.

I mange tilfeller treffer ikke hverken det offentlige ordskiftet eller de foreslåtte tiltakene de destruktive kreftene som forårsaker og opprettholder mobbingen.

Spørsmålet om flytting tar tid og krefter som kunne vært brukt til å gå dypere inn i hva mobbing er, hvorfor mobbing oppstår og hva som skal til for å forebygge og stoppe de prosessene som leder til mobbing. Det er en lettelse at Oslos mobbeombud kaller forslaget om å flytte mobberen et nederlag. Hun peker på risikoen ved å legge lokk på en vanskelig situasjon.

Les også

Les også: Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold

Negative konsekvenser

Når eleven som mobber flyttes til en annen skole, kan dette få flere negative konsekvenser:

  • Å flytte den som mobber stopper de konkrete handlingene, men hjelper ikke til med å håndtere hverken årsakene til at mobbingen har skjedd eller konsekvensene den har fått.
Kari Halstensen, PhD-stipendiat, Kildehuset ved Modum Bad.
Helle Myrvik, lektor/kurs- og prosjektleder, Kildehuset ved Modum Bad.
Jorunn Tangen Hole, leder, Kildehuset ved Modum Bad.
  • Mobbing skjer sjelden bare mellom to individer. De sosiale prosessene i en gruppe er som regel utgangspunktet for mobbing. Mobbing handler ofte om å markere hvem og hva som er «innafor» og hvem og hva som er «utafor». Det er disse prosessene vi må se og dekode for å kunne gjøre noe med mobbing. Å flytte den som mobber, kan resultere i at destruktive prosesser blant barn eller ungdom blir enda vanskeligere å se.
  • Det finnes mange eksempler på at den som utøver destruktive handlinger, ikke er den egentlige hjernen bak det som skjer. Å flytte den som utøver uakseptable handlinger kan innebære å flytte en fortvilet og ensom person ut av hans eller hennes miljø, mens den egentlige kilden til det som er blitt så fryktelig galt, blir værende igjen.

En tildekkende panikkhandling

Å flytte en mobber til en annen skole kan fort bli en tildekkende panikkhandling, som stopper ansvarspersonenes prosess med å lære å kjenne den aktuelle gruppen av barn eller ungdom. Dette peker i sin tur mot at det er bedre å finne frem til interne «nødbremser» i stedet for å sende fra seg det individet som er så vanskelig å håndtere.

Det er mer krevende, det innebærer mer risiko og mer arbeid, men det har til gjengjeld et større potensial for å kunne bety en reell forskjell for enkeltindivider og for det psykososiale miljøet i en klasse eller på en hel skole.

Les også

Les også: Slik oppdager du om barnet ditt er en mobber

Lettere for mobberne

Det tar tid å få den kontakten som trengs for å kunne jobbe med de sosiale og emosjonelle årsakene til at mobbing skjer. Det krever i tillegg mot og utholdenhet å skulle møte hver situasjon som ny og unik.

Hvis kampen mot mobbing føres med standardiserte rutiner, kan det oppstå en forutinntatthet som gjør det lettere for mobberne å skjule aggressive og destruktive handlinger. Det er mye vanskeligere å gjemme seg for et åpent og søkende blikk.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Debatt
  3. Mobbing