Debatt

Transportøkonomisk Institutt skaper unødig forvirring | Olav Øye

  • Olav Øye
    seniorrådgiver, Bellona

Karbonfangst-kraftverket Kemper i Mississippi, hvor lokalt brunkull omdannes til energi. Foto: Kristoffer Rønneberg

Behovet for omstilling fra fossil til elektrisk energibruk i transportsektoren er opplagt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lasse Fridstrøm og Rolf Hagman fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) skriver i Aftenposten den 9. januar at det ikke finnes fornybare eller fossile biler, bare fornybart eller ikke-fornybart brennstoff.

Transportøkonomisk Institutt løper i denne kronikken ærend for en svært tvilsom argumentasjonsrekke som Bellona stadig hører hos europeiske diesellobbyister i Brussel. Poenget forfatterne prøver å fremme er at ikke alt flytende brennstoff er likt, og at det er noen dieselvarianter som er mindre skadelig for klimaet enn andre.

Olav Øye er seniorrådgiver i Bellona.

Noe av det største problemet med dette poenget er det blandes sammen to prinsipper: Klimavennlighet og lønnsomhet. Forfatterne ser etter «den billigste og aller mest nærliggende løsningen». Men hvis vi vil nå klimamålene er syntetisk diesel hverken billigst eller mest nærliggende.

Energi som går tapt

Det å produsere syntetisk diesel krever store mengder energi. CO₂ fra industrielle anlegg «presses sammen» med hydrogen, produsert med fornybar energi, til et flytende drivstoff eller gass. Bellona har regnet ut at det kreves omtrent fem ganger mer energi til produksjon av syntetisk drivstoff enn til å lade en elbil. Fra fangsten av den industrielle CO₂-en til bruken av syntetisk brennstoff er det mange steg med energitap.

Les også

Hva tror du skal til for at Oslo når klimamålene?

Dette er ikke et lønnsomt tiltak. Det krever derimot store offentlige subsidier. Og til hva? Til slutt slipper CO₂-en ut fra bilen i luften uansett, der den ellers hadde havnet i atmosfæren direkte fra industrien. Syntetisk diesel blir da bare en dyr måte for industrien å slippe ut CO₂ i luften. CO₂ sminkes gjennom en omvei i forbrenningsmotorer.

Oppsiktsvekkende holdning til klimatiltak

FNs klimapanel anser CO₂-fangst og -lagring (CCS – Carbon Capture and Storage) som et helt avgjørende klimatiltak for å nå togradersmålet. De to forskerne fra Transportøkonomisk Institutt ser tydeligvis ikke at det er akkurat den permanente lagringen av CO₂ som gjør tiltaket så effektivt. I stedet stiller de spørsmålstegn ved tiltakets manglende profittpotensial. I noen industrier, som sement og avfallsforbrenning, er CCS den mest effektive metoden for å kutte enorme industrielle utslipp.

Les også

  1. Dette er budsjettkuttet som setter sinnene i kok både i oljenæringen og hos miljøfolket

  2. Høyre kan akseptere 50 øres avgiftsøkning på bensin og diesel. Her er ekspertenes dom over miljøeffekten

Om vi faktisk vil nå klimamålene våre på en kostnadseffektiv måte, må vi bygge ut en storskala CCS-infrastruktur for å kunne avkarbonisere vår industri fullstendig. I tillegg må vi bruke den fornybare energien vi har på en fornuftig og effektiv måte, det vil si direkte i elbiler. Fornybar strøm er en knapp ressurs.

Med vår offshorekompetanse og foroverlente industri kan Norge etablere seg som den europeiske pionéren innenfor CCS-teknologi gjennom hele verdikjeden. Fra løsninger for fangst av CO2 hos industribedriftene, til et nordeuropeisk lager for CO2 på norsk sokkel. Slik åpner vi muligheten for sterk vekst i fastlandsindustrien uten å øke utslipp, og vi vrir norske oljejobber rett over i en ny og fremtidsrettet industri.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klima
  2. Industri
  3. Fornybar energi
  4. Diesel