Debatt

Til alle rasister og høyreekstremister: Vi er kommet for å bli! | Gunaratnam og Alsabeehg

  • Khamshajiny "Kamzy" Gunaratnam, varaordfører, Oslo, Abdullah Alsabeehg, Oslo bystyre-representant, Holmlia
Tidligere denne uken ba Joe Erling Jahr om unnskyldning for drapet på Benjamin Hermansen. Hva kan en unnskyldning bidra med? spør artikkelforfatterne. Bildet er fra åstedet på Holmlia der Benjamin Hermansen ble drept. Skulpturen er laget av Ivar Sjaastad.

Vi trenger ikke å tilgi drapet på Benjamin Hermansen. Men at en av drapsmennene velger å si unnskyld, sender et viktig signal.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

26. januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept. Det er 17 år siden. Samfunnet har forandret seg, men mye er som før.

Da Benjamin ble drept, lovet vi at det aldri skulle skje igjen. Ti år etter kom 22. juli. Vi trodde at 22. juli skulle blir en vekker for det samfunnet vi lever i, – aldri mer hat, fordommer og rasisme. Kan alle vi som forfekter det flerkulturelle samfunnet si at vi er i mål?

Vi var livredde unger

Tidligere denne uken ba Joe Erling Jahr om unnskyldning. Han er en av dem som var med på drapet. En av dem som bidro til at alle vi med mørk hud følte en utrygghet i egen by. En av dem som fikk oss til å sette spørsmålstegn ved vår tilhørighet. En av dem som ikke bare tok et liv, men skapte en uro blant tusenvis av liv i denne byen.

Khamshajiny Gunaratnam
Abdullah Alsabeehg

De var nynazister. Vi var unger den gangen. Livredde unger. Derfor forstår vi Marit Hermansen som understreker hvor utilgivelig dette er. Vi får ikke vår Benjamin Hermansen tilbake. Hva kan en unnskyldning bidra med?

Integrering er evig aktuelt

Som politikere i Norges mest mangfoldige by og en av Europas raskest voksende hovedsteder, er det et tema vi alltid blir konfrontert med: Integrering. Hvordan går det egentlig med integreringen?

Kan ulike etniske grupper leve sammen? Er Islam en trussel? Det skal heller ikke skyves under teppet at frykten, både den oppdiktede og den reelle, gjerne er større jo lenger unna storbyene man kommer.

Les også

Benjamin-drapsmann ber om unnskyldning

Kulturen er hele tiden i endring

Det er her skillelinjene går. Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli. Verden har aldri, noe sted, vært etnisk eller religiøst homogen. Verden blir ikke mindre flerkulturell, men kulturen er hele tiden i endring.

Vi kan ikke ha en diskusjon om hvorvidt Oslo eller Norge skal være for eller imot det flerkulturelle samfunnet. Vi er det flerkulturelle samfunnet allerede. Nå må vi alle bidra til å diskutere hvordan vi kan være det flerkulturelle samfunnet.

Reaksjonene kom for sent

Vi ønsker ikke en taus majoritet som føler at man ikke kan påpeke utfordringer ved integreringen. Men vi ønsker heller ikke en debatt der fakta er fraværende.

Da Benjamin Hermansen døde, ga vi alle et løfte: «Vi må aldri glemme Benjamin». Et slikt løfte er et tomt løfte hvis vi ikke evner å materialisere det til handling.

På 1990-tallet visste flere om det nynazistiske miljøet på Bøler. Det var det samme miljøet som sto bak drapet i 2001 på Benjamin Hermansen.

Kunne vi ha reagert tidligere? Kunne vi ha fanget opp signalene fra disse ungdommene tidligere sånn at drapet ikke hadde skjedd? Det vi vet, er at reaksjonene mot et synlig ekstremt miljø kom altfor sent. Vårt samfunn må ikke gjenta den samme feilen.

Les også

Benjamin-drapsmann dro på nazicamp da han ble løslatt

Anger er den verste straff

Drapet på Benjamin og 22. juli 2011 viste oss at høyreekstremisme er en reell trussel mot sikkerheten og tryggheten i vårt samfunn. Vi må ta den trusselen på alvor og forebygge, slik at det samme aldri skjer igjen.

Anger er den verste straffen. Vi trenger ikke engang å tilgi. Heller enn å diskutere hvor hvorvidt vi godtar en unnskyldning eller ikke, bør vi innse at unnskyldningen kan ha en verdi. At en av drapsmennene velger å si unnskyld, sender ut et viktig signal. Et signal om at vold ikke er løsningen. Et signal om at nynazisme er en gal ideologi. Et signal om at han gjerne skulle hatt det ugjort. Og kanskje det aller viktigste signalet slik vi leser det: «Jeg ville ikke gjort det der igjen. Ikke. Gjør. Det.»

Les også

Høyreekstremister drepte 20 i USA i fjor

Vi glemmer aldri

Og det er vårt budskap på denne dagen til eventuelle andre Anders Behring Breivik-er eller Joe Erling Jahr-er der ute. Vi er kommet for å bli. Vi vil bidra til å gjøre vår flerkulturelle by bedre. På den veien ønsker vi alle stemmer velkommen. Men da må man ha nok selvtillit til å bruke ytringsfriheten, ikke kniv eller maskingevær.

La oss stå skulder til skulder og løse de utfordringene vi ser rundt oss, sammen. Vi har ikke flere liv å miste. Benjamin Hermansen lever videre i våre minner og blir til handlinger, ord og endring. Vi glemmer aldri.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer:

Les også

  1. Alle så ned på Holmlia. Så slo bydelens talenter tilbake.

  2. Skolen min vant Benjaminprisen. Her er noe av det vi gjør

  3. Kronikk: Fra Auschwitz til Holmlia og Salangen | Guri Hjeltnes

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Drap
  3. Rasisme