Debatt

Kjære kommentarfelt: Slutt å skyve skam og skyld over på varslerne | Mathilde Tybring-Gjedde

  • Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, Oslo Høyre
Kommentarer i sosiale medier er et godt eksempel på at en tre måneders kampanje mot seksuell trakassering ikke er i nærheten av å skape tilstrekkelig holdningsendring, skriver Mathilde Tybring-Gjedde.

Den stilltiende aksepten og bagatelliseringen av #metoo-tilfeller lever dessverre i beste velgående.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjære kommentarfelt,

De siste ukene har du bidratt til å skyve skam og skyld over på kvinner og menn som sitter hjemme med historier om seksuell trakassering. Vær så snill, slutt med det.

Den stilltiende aksepten og bagatelliseringen av #metoo-tilfeller lever dessverre i beste velgående. Kommentarer i sosiale medier er et godt eksempel på at en tre måneders kampanje mot seksuell trakassering ikke er i nærheten av å skape tilstrekkelig holdningsendring.

For det er overraskende mange som bagatelliserer uønsket seksuell oppmerksomhet. Overraskende mange som stempler kvinner som varsler, som oppmerksomhetssyke eller svake, og overraskende mange som stempler de som forsvarer varslerne, som pripne eller som deltakere i en heksejakt mot enkeltpersoner.

Kommentar 1: «#Metoo har gått alt for langt. Nå er jo alt seksuell trakassering.»

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo høyre

Nei. Det er fortsatt lov til å være klumsete når man prøver å sjekke opp noen. Utroskap eller promiskuøs adferd har i utgangspunktet lite å si for jobben eller tillitsvervet du har.

Dette endrer seg når det er snakk om et asymmetrisk maktforhold. Dersom det er forskjeller i stilling, alder og tillitsverv på samme arbeidsplass eller bransje, så kan uønsket seksuell oppmerksomhet være en skamfull belastning for den underordnede parten.

Mennesker i en overordnet maktposisjon har en større innflytelse i relasjonen med den andre.

Det er ugreit dersom en full fyr klår deg på rumpa på et tettpakket utested. Men det er vanskeligere å sette og synliggjøre egne grenser om samme handling utføres av en sjef eller en maktperson du har tillit til. Særlig dersom det skjer på en arena der du skal være trygg på at andre respekterer din rolle.

Kommentar 2: «Vi må ikke glemme at han/hun er veldig dyktig i jobben sin.»

Ja, mange menn og kvinner som blir anklaget for seksuell trakassering er dyktige i det de driver med. Det er ofte også derfor de har fått en posisjon som gjør det mulig for dem å utøve makt overfor andre.

Men å gi uønsket seksuell oppmerksomhet eller utnytte sin maktposisjon, er ikke bare en ripe i lakken. Det er ikke en av flere punkter på en pro/contra-liste som en arbeidsgiver skal vurdere. Utnyttelse av makt kan begrense og i verste fall utestenge andre fra å kunne delta på de samme arenaene; på arbeidsplassen eller i organisasjonslivet. Uønsket seksuell oppmerksomhet hemmer dermed deres mulighet til å ta valg i tråd med egne ønsker.

En person er aldri uerstattelig i en posisjon, og ingen person er større enn tilliten og rollen man har fått.

Kommentar 3: «Varslerne er så feige. De gjemmer seg bak anonymitet.».

Det er ikke kommentarfeltet eller offentligheten som skal motta varsler. Det er ikke de som skal håndtere sakene, og det er heldigvis ikke de som skal ta vare på varslerne eller den det blir varslet om.

Det krever så innmari mye mot å si ifra. Kvinner og menn som bryter tausheten, skal ha et vern mot å måtte stå frem med fullt navn i offentligheten. De skal kunne si ifra til sin ledelse uten at navnet deres viskes i gangene.

Norge har dessverre fortsatt sosiale strukturer som bidrar til å stemple dem som varsler, og som påfører dem skam og skyld.

Samtidig er jeg glad for at det er flere og flere som begynner å ta til motmæle. Det er færre som aksepterer å være passive tilskuere til en ukultur i samfunnet. La oss være en av dem. Det skal være trygt å si ifra.

Les mer om

  1. #metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Skam
  4. Sosiale medier