Boligprisene spiser opp likestillingen
Det skal være mulig å skille seg, også i Oslo.
Nylig meldte flere medier om kvinner som ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. DNB Stavanger forteller om en kvinne som valgte å bli i forholdet fordi hun ikke kunne få finansiering. Boligprisene i Oslo sentrum er omtrent det dobbelte av prisene i Stavanger sentrum, og Sykepleierindeksen viste at en singel sykepleier kunne kjøpe 1,5 prosent av boligene i Oslo i 2022.
8. mars er kvinnedagen. Dagen vi summerer opp hvor langt vi er kommet, og hva som gjenstår for full likestilling i et av verdens mest likestilte land.
At kvinner gikk ut av hjemmet og inn i arbeidslivet, er den største likestillingsrevolusjonen i vårt samfunn. Med galopperende boligprisvekst i Oslo spises mye av denne økonomiske uavhengigheten opp. For hvor lett er det å være singel, eller singel med barn, på boligmarkedet i Oslo? Det blir stadig vanskeligere å kjøpe bolig med kun én inntekt. Å finne bolig der det også er plass til skilsmissebarn, gjerne i samme skolekrets, kan være desto vanskeligere.
Det trengs sterkere lut
Selv om lønnsforskjellene har minket de siste 20 årene, tjente kvinner om lag 88 prosent av menns lønn i 2021. Noe av forskjellen skyldes at det er langt flere menn blant dem med høyest inntekt, ifølge SSB. Og selv om vi skulle hatt likelønn i Norge, ville vi likevel hatt betydelige økonomiske kjønnsforskjeller fordi omtrent 80 prosent av alt aksjeutbytte går til menn, ifølge DNB.
Kvinner har gjennomgående lavere økonomisk kapital enn menn, tjener i gjennomsnitt dårligere enn menn og stiller dårligere i et stadig trangere og dyrere boligmarked.
Å bygge flere boliger i hovedstaden er ikke bare viktig sosialdemokratisk politikk, men også viktig kvinnepolitikk. Vi må bygge boliger i takt med befolkningsveksten, ta igjen etterslepet, og vi må bygge effektivt.
I Oslo har byrådet sett at det trengs sterkere lut. Derfor har Oslo kommune, i partnerskap med private aktører, dannet prosjektet Oslobolig. Dette vil bidra til flere rimeligere boliger og deleie-modeller. Enslige foreldre er en uttalt målgruppe for ordningen.
Det å være innenfor eller utenfor boligmarkedet i Oslo er blitt en viktig ulikhetsfaktor. Her kan vi ikke hvile på laurbærene. De neste årene vil sosial bærekraft i boligbyggingen bli desto viktigere.
Økt ulikhet i hovedstaden
En endring av det som kalles disposisjonsform i plan- og bygningsloven vil gjøre det mulig for kommunene å stille krav om at en viss andel av boligene i et boligprosjekt skal være deleierleiligheter eller skilsmisseleiligheter, eller at prosjektet skal organiseres som et borettslag, noe som bidrar til mindre boligspekulasjon.
I dag går såkalte grunneierbidrag fra utbygger til å bidra til offentlige veier, fortau, sykkelveier og parker. Det er vel og bra, men kunne vi ikke sett på om utbyggerbidrag også kunne gått til å finansiere sosial infrastruktur? Som rimeligere boliger til dem som stiller svakt på boligmarkedet. Det delte boligmarkedet er tross alt en av de største utfordringene i Oslo.
At folk eier sin egen bolig, er en viktig grunn til at formue er relativt jevnt fordelt i Norge. Nå skaper boligprisveksten økt ulikhet i hovedstaden. Det må være mulig å være enslig på boligmarkedet. Det skal være mulig å være eneforsørger. Og Oslo Arbeiderparti mener det skal være mulig å skille seg, også i Oslo.
