Jeg er en 87 år gammel lege. Dette er mine tanker mot livets slutt.

Mange blir over tid isolert, ensom og nedbrutt. Hvor ble det av aldershjemmene? spør innleggsforfatteren.

Hvorfor skal man i livets siste fase nektes å bestemme over egen kropp og helse?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg er en 87 år gammel pensjonert lege. I min alder må man ikke bare ta vare på helsen og det gode liv, men også planlegge for at livet innen overskuelig fremtid vil ta slutt.

Sykehjem er i dag ikke noe alternativ.

Vi ville ikke behandle våre kjæledyr på en så lidelsesfull og uverdig måte som flere gamle opplever når de kommer på sykehjem.

Dette får vi ikke til

Mindre enn halvparten av befolkningen (47 prosent) har tillit til at det offentlige vil gi dem de helsetjenester de behøver når de blir eldre. Det viste helsepolitisk barometer, utført av Kantar i 2022.

«Det er særlig knapphet på arbeidskraft som vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene», sier Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Det må være krav til god bemanning i eldreomsorgen. Det kan man ikke gå på akkord med.

Men i Norge skjer det likevel.

Hjelp og omsorg krever dedikerte personer som har nødvendig tid til å ta seg av den enkelte pleietrengendes fundamentale behov. All støtte og heder til de som står i frontlinjen i dag.

Ragnar Andersen vil dele tankene sine om dagens sykehjemssituasjon fra en 87 år gammel leges synspunkt.

Hvorfor er det så mye prat om gode intensjoner i eldreomsorgen, men så lite konkret handling? Hvorfor er kommunene så redde for å stadfeste en bemanningsnorm i sykehjem?

Sikkert fordi det ikke bare er personalmangel, men også manglende økonomisk dekning. Da får man være ærlig og si at dette får vi ikke til.

Hvor ble det av aldershjemmene?

Ifølge Kantar mener 87 prosent at sykepleiermangelen truer pasientsikkerheten.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener vi må forberede vår egen alderdom. Det er en god tanke at kommunen legger til rette for å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Men over tid blir mange isolerte, ensomme og nedbrutte.

Hvor ble det av aldershjemmene? De ga trygge og gode omgivelser i samvær med likesinnede uten å være avhengig av en hærskare av hjemmehjelpere som aller nødvendigst haster innom.

De av oss som er godt oppe i pensjonsalderen, er ikke så naive at vi tror det blir forsvarlige forhold på mange sykehjem i vår levetid.

Ønsker juridisk bindende livstestament

Det offentlige er tydelig på at vi har ansvar for å ta vare på egen helse. Det legges i dag stor vekt på pasientens autonomi og rett til å bestemme over egen kropp og eget liv.

På et tidspunkt kan behovet for hjelp bli så stort at mange vil trenge en sykehjemsplass. For de av oss som utelukker å være på et sykehjem, slik virkeligheten fortoner seg i dag, er det få legale muligheter til en verdig livsavslutning.

Det er inkonsekvent når retten til selvbestemmelse respekteres ved passiv dødshjelp, men det fortsatt er straffbart å utøve selvbestemt, frivillig aktiv dødshjelp.

Det må bli lov å lage et juridisk bindende livstestament hvor man, mens man fortsatt er samtykkekompetent, kan forberede avslutningen av livet på en måte som er god både for den døende og for de pårørende.

Et sykehjem er dessverre ofte ikke noen verdig løsning ved livets slutt. Det er for mange skremmende beretninger om fundamental svikt i omsorgen. Hvorfor skal man i livets sluttfase nektes den soleklare og meget omtalte retten til å bestemme over egen kropp og helse?