Bibliotekene er skrevet ut av bokloven

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og regjeringen la nylig frem forslag til ny boklov.

Hva skjedde med det opprinnelige forslaget om leveringsplikt på digitale lydbøker til bibliotekene?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Som biblioteksjefer i landets største kommuner sitter vi sjokkerte tilbake og undrer oss over hva som skjedde i sluttfasen av arbeidet med bokloven.

Hva skjedde med det opprinnelige forslaget om leveringsplikt på digitale lydbøker til bibliotekene?

Det var et forslag som sikret at bibliotekene fortsatt ville kunne tilby et av de mest etterspurte formatene.

Opp til forlagene å bestemme

Dersom befolkningen skal kunne ha lik tilgang til litteratur og opplysning uavhengig av den enkeltes økonomi, må bibliotekene ha tilgang og rett til å kjøpe og låne ut alt som blir gitt ut til fastpris, uavhengig av format.

I en tid med prisstigning, renteøkning og økt barnefattigdom blir bibliotekenes utjevnende oppgave stadig viktigere.

Forslaget til boklov lar det nå være opp til forlagene å bestemme hva «Per», «Kari», «Ahmed» og «Fatima» skal få tilgang til av digitale lydbøker.

Biblioteksamlingen skal ikke lenger skapes av faglige vurderinger gjort av bibliotekansatte, men prisgis forlagenes «gode» vilje.

Viktig vei inn i lesingen

Bibliotekloven setter krav til samlingene om kvalitet, allsidighet og aktualitet, uavhengig av medietype. Bokloven er på kollisjonskurs med disse prinsippene.

Bibliotekene skal oppfylle biblioteklovens formål om å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Da må bibliotekene ha mulighet til å kunne velge blant alle bøker og alle bokformater som loven omfatter.

Dette er en helt essensiell del av bibliotekenes samfunnsoppdrag. Lydbøker er en viktig vei inn i lesingen for lesesvake grupper.

Ikke for sent å snu

Vi er skuffet på vegne av de godt over 20 millioner årlig besøkende i folkebibliotekene. Som deltagere i et offentlig ordskifte må befolkningen kunne fordype og utvikle seg, ikke bare ved hjelp av papirbøker, men også ved bruk av digitale lydbøker.

Bibliotekansatte har lang trening i å si: «Beklager, men filen er utlånt.» Vi er innforstått med at vi må forholde oss til modeller som skal være akseptable for både forlag og forfattere.

Når forleggerne protesterer mot leveringsplikt, mener vi de ikke ser bibliotekenes betydningsfulle rolle i det litterære kretsløp. Vi skaper lesere – og derfor også bokkjøpere.

Politikere, det er ikke for sent å snu. Ta inn igjen forslaget om leveringsplikt av digitale lydbøker til bibliotekene.

Innleggsforfatterne er:

  • Julie Andersland, bibliotekdirektør for Bergen offentlige bibliotek
  • Jørgen Hovde, biblioteksjef i Drammen
  • Mona Magnussen, biblioteksjef i Tromsø
  • Jannicke Røgler, biblioteksjef i Trondheim
  • Trine Overskott Schøning, biblioteksjef i Bærum
  • Knut Skansen, bibliotekdirektør for Deichman i Oslo
  • Anne Torill Stensberg, leder for Stavanger kulturhus og bibliotek
  • Anne Kristin Undlien, biblioteksjef i Kristiansand