Det er alvorlige svakheter i arbeidet med nye kostholdsråd

Fra og med 2023 skal ikke kostholdsrådene kun bidra til god folkehelse. De skal også bidra til at samfunnet blir mer bærekraftig.

De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) er det faglige grunnlaget for de offentlige kostholdsrådene i Norden. Helsedirektoratet er sekretariat for prosjektet, og det er utnevnt en komité (NNR2022) som styrer prosessen, som skal være ferdig neste sommer.

Tidligere har rådene kun handlet om kosthold og helse. Nå skal også bærekraft inn som faktor. Det er ikke grunnlag for å betvile komiteens eller Helsedirektoratets kompetanse på ernæringsbaserte kostholdsråd. Men når det gjelder bærekraftig matproduksjon, er det tydelig at de er på tynn is.

Grunn til bekymring

Hovedansvaret for å vurdere hva som er bærekraftig, har Helsedirektoratet gitt til Tim Benton og Helen Harwatt fra den britiske tenketanken Chatham House.

Harwatt er forfatter i flere studier som legger opp til en drastisk reduksjon av husdyrhold samt avvikling av beiteområder i Storbritannia. Sterke negative oppfatninger om husdyr er naturligvis ingen hindring for å levere god vitenskap hvis det er på plass mekanismer for å sikre objektive vurderinger.

Dessverre er det flere svakheter med prosessen som gir grunn til bekymring når det gjelder NNR2022.

Innspillene synliggjør svakheter

I en serie fra NNR knyttet til bærekraft har den første artikkelen av fire vært ute på offentlig høring. Artikkelen skal legge grunnlaget for hvordan kostrådene skal bli bærekraftige, men har en rekke feil og svakheter. Innspillene som er kommet inn, synliggjør dette.

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er et av Norges største forskningsinstitutter. De påpeker i sitt høringsinnspill at artikkelen mangler en tydelig hypotese og veldefinerte mål. Videre sier de at artikkelen også er basert på et uventet lavt antall studier. Samt at en uforholdsmessig stor andel av artiklene det refereres til, er skrevet av artikkelforfatter Benton selv.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser i sitt høringsinnspill til at krig og høye matvarepriser har svekket den globale matsikkerheten. Å styrke et kosthold som ligger nærmere det vi selv produserer, er derfor viktig for matsikkerheten. Alternativet blir økt konsum av råvarer vi ikke kan produsere selv.

I bærekraftsartikkelen nevnes ikke matsikkerhet med ett ord. Lite tyder på at selvforsyning vil vektlegges i komiteens forståelse av bærekraft.

Tillit i fare

Hva som er bærekraftig å spise, avhenger blant annet av hvordan maten er produsert og hvilket ressursgrunnlag og klima man har. Dette er komplekse vurderinger. Når noe er komplisert, er ikke løsningen å dra forenklede slutninger for å nå tidsfristen.

Det norske samfunnet har høy tillit til Helsedirektoratet og de tradisjonelle kostholdsrådene. Med mindre fagligheten og en vitenskapelig god og transparent prosess med å innlemme bærekraft i kostholdsrådene kommer på plass umiddelbart, står denne tilliten nå i fare.

MatPrat er et opplysningskontor for egg og kjøtt som er finansiert av den norske kjøtt- og eggproduserende bonden.

Animalia er en bransjeaktør i den norske kjøtt- og eggbransjen.

(Kilde: Matprat.no og Animalia.no)