Debatt

I hjertet og i hodet

  • Universitetet I Oslo
  • >professor I Medisinsk Statistikk
  • <br
  • Av Petter Laake
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Matematikk. Kathrine Aspaas hadde 6. juli en tankevekkende kommentar om matematikkfaget som har tapt terreng. Utviklingen, med utstrakt bruk av datateknologi og Internett, har ført til at interessen og prestisjen har flyttet seg til kommunikasjonsfagene. Konklusjon er å bruke metoder fra kommunikasjons— og norskfaget for å få matematikk på banen igjen. Faktum er at matematikken er rundt oss overalt - i dagliglivet, i avisene, i datateknologi og på Internett, men vi ser kanskje ikke skogen for bare trær. Det er tankevekkende at den samme dagen og dagen etter kommentarartikkelen, hadde Aftenposten to reportasjer med resultater fra medisinske studier. Den ene refererer til ny, positiv lungekreftbehandling, mens den andre omhandler negative konsekvenser av et medikament brukt i svangerskapet. Hvis det faktisk er effekter slik som det påstås fra disse studiene, er dette viktige resultater. For at vi skal kunne komme med gyldige konklusjoner fra slike kliniske studier må forsøksopplegget, analysen og presentasjonen av resultatene, være adekvate. Alt dette faller innenfor medisinsk forskningsmetode. Det sentrale redskapet der er statistikk, som igjen er et matematisk fag. Uten en matematisk-statistisk formulering og analyse av problemet er det ikke mulig å komme til konsise, gyldige og reproduserbare konklusjoner. Poenget er at vi ønsker å skille reelle funn fra tilfeldige, og den matematisk-statistiske formuleringen viser oss veien. Hvis vi går til originalartiklene som reportasjene i Aftenposten bygger på, vil vi se at de gir grunnlag til å vurdere kvalitet og styrke av resultatene. Vi må akseptere at det i dagspressen bare kan gis en kortversjon av originalarbeidene, men det påligger oss et ansvar å vurdere å videreformidle usikkerhetene og svakhetene som ligger i studiene og i konklusjonene. Grunnen til at det stadig kommer nye og tilsynelatende motstridende konklusjoner fra medisinske studier er nettopp at det ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på slike vurderinger. Kunnskaper i matematikk er grunnlaget, og de kan ikke erstattes av kunnskaper i kommunikasjon eller norsk. Kathrine Aspaas mener at ungdommen drilles i kildekritikk pga. Internet. Men kildekritikk kan ikke læres på Internet. Dette er metoder som må læres, f.eks. gjennom undervisning eller forskning. Internet og dagspressen oversvømmes av resultater fra medisinsk og annen forskning. Det trengs matematikk i hjertet og i hodet for å kunne lese Aftenposten, Internet og fagartikler på en kildekritisk måte.

Les også

  1. Matematikk light

  2. Ikke bare for nerder

  3. Matematikk i våre hjerter

  4. Flukten fra nyttige realfag

Les mer om

  1. Debatt