Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 25. oktober

  • Debattredaksjonen

Dagens kortinnlegg tar for seg Joacim Lunds angrep på HRS, ingen satsning på Søndre Nordstrand, bomskudd mot sosial kontroll, XXLs maskuline verden og fravær av mosegrodde kvinnelige genier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lund lukter kristenmanns blod

I sitt, til fingerspissene, politisk korrekte angrep på Hege Storhaug (en skribent jeg er like mye uenig med som enig) klarer Joacim Lund å analysere terrorfaren i Europa og Norge som jevnt sterk fra kristne, som fra de mest krigerske islamister. Virkelig? Hadde Baader Meinhof-banden og de Røde Brigader for 40 - 50 år siden en praksis eller dokumentert strategi for å meie ned folk med laste- og varebiler?

Mener Lund at hans studie av den ensomme ulv og grusomme massemorderen Anders Behring Breivik gir som slutning at kristne bevegelser nå skal sidestilles med den trussel som kommer fra deres ytterste religiøse motpol?
Det at betongsperringer settes opp på de steder som trafikkeres av flest fotgjengere i sentrum har en årsak. HRS og Hege Storhaug påpeker den viktigste.
Også en markert venstreorientert avis som Aftenposten med ditto journalister bør kunne skjelne mellom relative størrelser når utfordringene omkring terrorhandlinger beskrives. I debatten om betongklossene foran Oslo City er det denne gangen ikke HRS som blir stående igjen som klossmajoren.

Steinar A. Hopland


Regjeringen svikter Søndre Nordstrand

James Stove Lorentzen og Mudassar Kapur hevder i Aftenposten 19. oktober at regjeringen satser i Oslo sør og at det ikke er noen grunn til å være skuffet. De håper vi kan glede oss over fremtidsutsiktene når vi ser hva satsingen faktisk innebærer. Vi ser hva satsingen faktisk innebærer, og vi gleder oss ikke.

Vi gleder oss ikke over at vår uenighet tolkes som en manglende forståelse av hva satsingen innebærer eller at bydelen vår nedprioriteres nok en gang.

Mer politi er ikke tilstrekkelig for å gi våre barn og unge de samme muligheter som andre barn og unge har.
Vi trenger en kartlegging av behovene i bydelen, og tiltak basert på kunnskapen vi får gjennom kartleggingen. Kort fortalt; Vi trenger et områdeløft.

Vi velger å ha tiltro til at regjeringen ser at de har gjort en feil, og velger å fortsette bevilgningene til alle kartlegginger er gjennomført, så nåværende tiltak ikke rammes. Tiltro til at de med glede bevilger det samme som Oslo kommune. Så kan vi sammen glede oss når vi ser hva satsingen innebærer.

Ingvild Brekke-Nærstad, Folkeaksjonen for områdeløft i Søndre Nordstrand


Skivebom fra Tajik

Hadia Tajik kritiserer Høyre i Aftenposten søndag 22. oktober for manglende initiativ i arbeidet mot sosial kontroll og æreskultur blant innvandrere. Hun påstår at vårt ideologiske grunnlag taler imot å sette inn tiltak mot grupper som utsettes for vold og negativ sosial kontroll.
Mange er for tiden ekstra opptatt av sosial kontroll og æreskultur, godt hjulpet av NRKs Skam og den nye boken Skamløs. Men hvor har Ap og Tajik som leder i justiskomiteen vært i denne saken? Vi har ikke sett mange initiativer, faktisk ingen konkrete forslag i Stortingets siste periode.
Tajik har ikke fulgt med i timen. I mars lanserte vi planen om «Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse». Denne inneholder en rekke konkrete tiltak.

Vi styrker rettsvernet for utsatte personer, hjelper de som bryter med familie og nettverk og må endre holdninger i berørte miljøer. Tajik forteller at hun møter mange og tar notater, men hva hjelper det? Kun konkret politikk kan løse problemene.

Ap har vært naive i integreringsdebatten. Som kommunalminister var Erna Solberg den første som satte likestilling i innvandringsmiljøer på dagsordenen. Som hennes statssekretær var jeg med å utforme «Loven om norskopplæring for nyankomne». Der ble det lagt inn krav om 70 timers samfunnskunnskap, herunder likestilling.

Om ikke lenge arrangerer Høyre en integreringskonferanse for å jobbe frem enda flere konkrete tiltak. Det er fint at Tajik nå engasjerer seg, og vi samarbeider gjerne bredt om dette.

Kristin Ørmen Johnsen, innvandringspolitisk talsperson for Høyre


Driver ikke jenter med sport, XXL?

Jeg er ikke en rød feminist, men så skjev kjønnsfordeling mellom kvinner og menn er det lenge siden jeg har sett.
Og ja, han er superkjekk, drivende forførende i blikket, han dere har valgt på første siden av reklameinnstikket til Aftenpostens søndagsavis 22. oktober. Kanskje dere vil nå oss der XXL, gjennom beundringens blikk av det annet kjønn?

Forføre oss inn i XXL-verden med «Vi kjøper stort – du kjøper billig» – sportsprodukter til oss alle.

Reklameinnstikket er på 32 sider. Og jeg blar og blar. Og teller 16 menn. Også et med en liten gutt. Et bilde er det litt vanskelig å avgjøre kjønn (et barn med lue) – kanskje det er en liten jente pga. den mørke røde bomullsjakken. Vet ikke sikkert. Hvor er jentene hen?
Og vipps – på aller siste er det en kvinne. Og hun er ikke i aktivitet, som alle mennene på de foregående sidene er. Hun sitter og slapper av og drikker kaffe.

Gjenkjennelse er ekstremt viktig i markedskommunikasjon. Mener dere i XXL at vi jenter/kvinner/damer kun drikker kaffe, mens gutta sykler, løfter vekter og går på ski?

Gunn-Helen Øye, Cand.polit./sosialantropolog


Hei, dere glemte noen!

Hei Ask Rosseland, som har vært prosjektleder for mosekunsten ved Forskningsparken, med «et utvalg av enestående og kjente mennesker innen forskning og teknologi». På oppdrag fra Oslo kommune har dere laget et kunstverk med kjente tenkere og vitenskapsfolk. Men dere glemte noen! Hvem kan dere ha glemt, sier du? Dere har jo med Albert Einstein, Nelson Mandela, Marie Curie, Nicolas Tesla, Leonardo da Vinci, Steve Jobs, Camilla Collett, Sitting Bull, Fridtjof Nansen, Frida Kahlo, Ole Johan Dahl, Isaac Newton, Gregory Bateson og Stephen Hawking. Hvem kan det da være som mangler?

Dere glemte Ada Byron Lovelace, ansett som verdens første dataprogrammerer. Dere glemte Mary Wollstonecraft, grunnlegger av den feministiske samfunnskritikken i den vestlige verden. Dere glemte Jane Godall, banebrytende antropolog og primatolog. Dere glemte Harriet Holter, grunnleggeren av norsk familiesosiologi og Helga Kristine Eng, pionéren inne norsk barnepsykologi. Dere glemte visst også Hedy Lamarr som fant opp bruken av frekvenshopping og dermed la grunnlaget for teknologi som WiFi og Bluetooth og Grace Hopper, som lagde den første kompilatoren. Dere glemte også Katherine Johnson, matematikeren som beregnet Apollo 11s reise til månen og Maryam Mirzakhani, første kvinnelige vinner av Fields medaljen – matematikkens nobelpris. Og ikke minst glemte dere May-Britt Moser, norsk psykolog og hjerneforsker som i 2014 vant Nobelprisen i medisin. Mose-Moser – det hadde vært noe, hva?

Sånn. Nå har dere en huskelapp til neste gang dere bare finner plass til tre kvinner i en liste på 14.

Ellinor Dalbye Kasahara, Høgskolen i Oslo og Akershus


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Hege Storhaug
  4. Oslo
  5. Sosiale medier
  6. Hadia Tajik