Debatt

Vellykket integrering handler om mer enn tilslutning til felles verdier. Det handler om å delta og bidra | Libe Rieber-Mohn

  • Libe Rieber-Mohn
    Libe Rieber-Mohn
    direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Selv om Bushra Ishaqs (bildet) ferske undersøkelse unnlater å stille en rekke viktige spørsmål er det likevel positivt at de som svarer, slutter stort opp om verdier som likestilling og demokrati, skriver innleggsforfatteren.

Integreringens svenneprøve.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Undersøkelser viser at mange har stereotype oppfatninger av muslimer i Norge. Derfor er det bra å få ny innsikt som nyanserer bildet av norske muslimer.

Selv om Bushra Ishaqs ferske undersøkelse unnlater å stille en rekke viktige spørsmål og sannsynligvis bærer preg av at det er de godt integrerte, ressurssterke muslimene som svarer, er det likevel positivt at de som svarer, slutter stort opp om verdier som likestilling og demokrati.

Libe Rieber-Mohn.

Dette samsvarer med Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets (IMDi) Integreringsbarometer fra 2014. Det viser at et stort flertall i alle innvandrergrupper mener det er fullt mulig å dele grunnleggende verdier til tross for ulik religiøs tilknytning.

Det er altså større enighet om viktige verdier enn mange er klar over.

Fortsatt en vei å gå

Bildet er likevel ikke rosenrødt.

Vi vet at mange barn og unge står i et krysspress mellom foreldrenes kulturelle og religiøse oppfatninger og egne ønsker om retten til å bestemme over eget liv.

ltfor mange utsettes for negativ sosial kontroll. Dette er uakseptabelt.

Et ekstremt eksempel på sosial kontroll ser vi i den kinoaktuelle filmen Hva vil folk si, der hovedpersonen blir kidnappet og etterlatt i foreldrenes hjemland mot sin vilje.

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange barn som opplever slik grov frihetsberøvelse, men som et minimum har IMDis utstasjonerte integreringsrådgivere ved norske ambassader rapportert om 145 slike saker siden 2013.

Bushra Ishaqs undersøkelse viser at tre prosent av muslimske menn mener de bør kunne slå ulydige kvinner. Det er tre prosent for mye. Det er et stort samfunnsproblem at altfor mange kvinner og barn opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner.

Også når det gjelder holdninger til homofile er det grunn til bekymring. Integreringsbarometeret viser at den største forskjellen mellom innvandrergrupper finner vi når det gjelder respekt for homofile: For hele åtte av tolv landgrupper var respekt for homofile den verdien som fikk lavest tilslutning.

Les også

Norske muslimers norske verdier | Andreas Slettholm

Svenneprøven på integrering

Vellykket integrering handler om mer enn tilslutning til felles verdier. Det handler om å delta og bidra.

Integrering innebærer at innvandrere, og ikke minst barna deres, skal få muligheten til å utvikle og utnytte ressursene sine i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er ennå relativt ung. Omtrent halvparten er mellom 15 og 22 år, en gruppe som fortsatt er under utdanning. Mange har nå fullført høyere utdanning og er i ferd med å gjøre sin inntreden i arbeidslivet.

Forskning viser at disse som gruppe gjør det svært bra i utdanningssystemet.

Til tross for en oppvekst der foreldrene ofte har lav inntekt og begrenset innsikt i det norske utdanningssystemet, har innvandrernes barn nå tatt igjen mye av forspranget til sine klassekamerater med norske foreldre. De fullfører nå videregående skole i like stor grad og tar også høyere utdanning i større grad enn sine jevnaldrende.

Utviklingen fra innvandrere til barna deres gir grunnlag for optimisme

Blant etterkommere i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene ligger andelen sysselsatte godt over nivået for jevnaldrende innvandrere, men under nivået for jevnaldrende med norske foreldre.

Det er særlig de eldste kvinnene i gruppen, de mellom 30 og 34 år, som skiller seg ut med lavere sysselsetting enn sine jevnaldrende. Som helhet klarer gruppen seg likevel bedre økonomisk enn de som selv har innvandret – også sine egne foreldre.

Nok et lyspunkt er det at andelen med vedvarende lavinntekt har gått ned i denne gruppen de siste ti årene.

Kulturell tilpasning

Parallelt med integrering i utdanning og arbeid skjer det også integrering langs sosiale og kulturelle dimensjoner.

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg har vist at barn av innvandrere i stor grad ser på seg selv som norske og har mer liberale holdninger enn sine foreldre til for eksempel likestilling, homofili og ekteskap på tvers av religion og etnisitet.

Selv om mange barn av muslimer anser seg selv som religiøse, ser Friberg tegn til at religionen «privatiseres» og endrer karakter fra å være et sett med ytre regler til å fungere som et indre moralsk kompass.

Utfordringer gjenstår

Utviklingen fra innvandrere til barna deres gir grunnlag for optimisme.

Både den høye deltagelsen i utdanning og arbeidsliv og endringer i holdninger er viktige indikasjoner på at vi i Norge lykkes med integreringen over tid.

Men selv om integreringen går i riktig retning, har vi alle en vei å gå. Det gjelder både holdninger blant en del muslimer om viktige verdispørsmål, men det gjelder også Ola og Karis oppfatninger av norske muslimer.


På Twitter: @Libe_RieberMohn

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les også

  1. Listhaug: – Jeg registrerer at de aller fleste muslimer bidrar positivt til samfunnet vårt

  2. Bushra Ishaq: Mye god vilje, lite kritisk tolkning

  3. Ny undersøkelse: Dette sier norske muslimer om terror, likestilling og velferdsstaten

Les mer om

  1. Integrering