Debatt

Kort sagt, torsdag 27. februar

  • Debattredaksjonen

Borreliose. Aftenposten og Assange. Journalisters partipreferanser. Fastlegeordningen. Cruiseturisme og miljø. Lakseskatt. Vedlikehold av veier i Oslo.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Borreliosepropaganda mot fakta

Henrik Vogt, som ikke har publisert noe om borreliose, gjentar at jeg er «alternativ» (usant), fordi han ikke kan debattere vitenskapelig. Gjentagelse av en løgn gjør den ikke sannere. Det kalles propaganda.

Vi klarer ikke å drepe borreliabakterien i et laboratorium. Vi kan ikke sikkert kurere aper for bakterien. Borrelia er blitt isolert fra tidligere bakteriefri flått som har suget blod fra kronisk syke borreliosepasienter. Kronisk, dødelig infeksjon er blitt dokumentert etter mange års mislykket antibiotikabehandling. Dette er ikke en vitenskapelig debatt, men en historie om dogmer og faglig arroganse, med pasienter som gisler, som blir nektet grunnleggende menneskerettigheter og nødvendig helsehjelp. Det er like mye et spørsmål om menneskerettigheter som om vitenskap.

Jeg forstår at «kronisk borreliose» er en kontroversiell terminologi i Norge, men det er den mest eksakte beskrivelsen av en kronisk infeksjon som er motstandsdyktig mot behandling. Hepatitt C var kronisk og vanskelig å behandle. Nå er den lett å kurere fordi medisinsk forskning tok pasientene på alvor og gjorde en innsats i å finne kuren. Pasienter med kronisk borreliose blir latterliggjort og marginalisert av bøller i hvit frakk. I fremtiden vil folk se tilbake på denne medisinske tragedien med skam, og leger som Vogt vil bli en fotnote på feil side av historien.

Steven Phillips, MD er en Yale-trent lege, forfatter, og forsker


Aftenposten, Stanghelle og Assange

Med kommentaren «USA må ikke få tak Julian Assange» tar Harald Stanghelle nok en etappe i Aftenpostens stormløp mot Assange. Det som ser ut som en støtteerklæring, ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange og «den demokratiske nattsiden» av det han «har latt seg bruke til de siste årene».

Stanghelle sikter til offentliggjøringen av e-postene som avslørte Demokratenes rigging av primærvalget i 2016: Assange ble angivelig brukt som et «redskap» av russerne. Han påstår også at Wikileaks’ «ukritisk(e) publiseringsstrategi» satte mennesker i livsfare.

Det er trangt om plassen i Aftenpostens spalter, så jeg må nøye meg med et par spørsmål:

1) I juli 2019 falt dommen i saken som Det demokratiske partis nasjonale komité (DNC) hadde anlagt mot bl.a. Wikileaks. Assange hadde angivelig konspirert med russiske myndigheter for å hacke DNCs servere. Dommeren ga ikke DNC medhold på ett eneste punkt. Sitter Stanghelle på opplysninger som tilsier at dommen er feil?

2) I hvilke saker mener Stanghelle at Assange har drevet med ukritisk publisering? Er det «cablegate»-dokumentene fra 2010 han sikter til? Har han i så fall opplysninger som ikke er tatt med i Glenn Greenwalds grundige gjennomgang av disse påstandene?

3) I 2010 la tre amerikanske teknologiselskaper frem en plan for amerikanske myndigheter om hvordan Wikileaks kunne bekjempes.

Mediene skulle mobiliseres for å skape et bilde av organisasjonen som «radikal og skruppelløs»: Historier om eksponering av informanter skulle fabrikkeres etc. Tror Stanghelle denne kampanjen kan ha påvirket hans og Aftenpostens oppfatning av Assange?

4) Stanghelle oppgir ingen kilder for sine vurderinger. Hvordan har han kommet frem til den konklusjonen han serverer Aftenpostens lesere?

Gisle Selnes, professor i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen


Kan vi stole på journalistene?

Forsker Kjersti Thorbjørnsrud har et interessant innlegg i Aftenposten 21. februar, der hun viser at publikum til venstre i politikken har markert høyere tillit til pressen enn dem som står til høyre. Blant flere gode forklaringer berører hun kort at journalistenes verdigrunnlag gjenspeiles i sakene de lager, og at disse antagelig blir bedre mottatt på venstre- enn høyresiden blant velgerne.

For ett år siden gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse av forskjellen i politiske preferanser mellom velgerne og norske journalister. Den viste at mens Høyre, KrF, Venstre og Frp ville ha fått 43,7 prosent av stemmene hvis det var valg da og velgerne fikk bestemme, ville de fire borgerlige partiene bare fått 23,3 prosent fra journalistene.

Det betyr at et storting sammensatt av velgerne ville fordelt mandatene nærmere femti/femti mellom høyre- og venstresiden, mens journalistenes storting ville hatt tre fjerdedeler av mandatene fra venstresiden og kun en fjerdedel fra høyresiden. Det er kanskje ikke så rart at tilliten til pressen varierer mellom høyre- og venstresiden i velgerskaren?

Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og Universitetet i Sørøst-Norge


Helseministeren bidrar for lite til fastlegeordningen

Helseministeren hevder i sitt svarmitt innlegg i Aftenposten, der jeg i fem punkter oppsummerte grunnleggende årsaker til at fastlegeordningen sliter, at regjeringen i år har «bevilget betydelige midler til å styrke og modernisere fastlegeordningen».

Så langt jeg har klart å lese meg til, består denne «styrkingen og moderniseringen» av 48 millioner til nye ALIS-stillinger (allmennlege i spesialisering) og 50 millioner i tilskudd til fastleger som har spesielt store og krevende lister. 48 millioner kroner skal altså fordeles på 356 kommuner som sliter med rekrutteringssvikt. Det blir ikke så mye på hver.

Mens både legeforeningen og Helsedirektoratet foreslo å opprette 200 nye LIS1-stillinger (tidligere turnuslege), nøyer regjeringen seg med å opprette 38 stillinger i 2020. I 2019 var det 1300 søkere til totalt 950 LIS1-stillinger. Køen av ferdig utdannede leger som ikke kommer i ordinære stillinger, vokser for hvert år. Med 200 nye LIS1-stillinger ville rekrutteringssvikten trolig bli opphevet, og stimuleringstiltakene som nevnt ovenfor være overflødige.

Å være fastlege er meningsfullt og stimulerende. Legenes entusiasme for fastlegeordningen og faget allmennmedisin baserer seg på en genuin interesse for faget, stor grad av autonomi og en inntjening som tillater investeringer og vedlikehold av utstyr i praksis. Det første elementet sørger legene for selv, de to neste er avhengige av helseministerens samarbeidsvilje. Vi er mange som venter i spenning på vårens handlingsplan.

Erik L. Werner, fastlege, kommuneoverlege og professor i allmennmedisin


Cruiseturisme er ingen miljøversting

I Aftenposten 20. februar skriver Marthe Osen at «cruisebåtene ødelegger miljøet vårt». Det er en drøy påstand når cruise står for 8 promille av verdens CO2-utslipp.

Cruiseturisme til Norge er ikke en miljøversting. 60 prosent av våre gjester er fra Tyskland og Storbritannia og benytter ikke fly til sin cruiseferie. Osen presenterer gode forslag for å kutte utslippene. Vi er helt enig.

Klimakutt: Vi vil kutte 40 prosent av klimagassutslippene våre innen 2030. Svovelutslippene er redusert med 85 prosent fra 1. januar i år.

Landstrøm: 9 av 10 nybygde cruiseskip tar landstrøm, og resten av de 310 cruiseskipene i verdensflåten kommer etter.

Elektriske skip: Vi vil utføre testseilaser utslippsfritt inn og ut av norske fjorder og havner på batterier bygget i Norge.

Renere drivstoff: Nye skip på flytende naturgass kutter en fjerdedel av klimagassene og all lokal luftforurensning. Vi både kan og vil bidra ved å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi. Myndighetene må derfor belønne innovasjon og bidra med forutsigbare reguleringer og havner for bærekraftig turisme.

Tor Christian Sletner, Vice President Europe, Cruise Lines International Association (CLIA)


Lakseskatt vil hindre utvikling i nord

En sjelden gang når hovedstadsavisen opp hit til oppdrettsanlegget Tinnlandet i Hammerfest. Det er merkelig å lese at politikerne, LO og kommunene påstås å være i lommen på lakselobbyistene, slik Erling Dokk Holm skrev 8. februar. Han vet kanskje ikke hvordan det er å bo på en liten plass der usikkerhet, arbeidsledighet, nedlagte skoler og konkurser preger samfunnet. Det gjør dessverre vi, og vi ønsker oss ikke tilbake til den tiden. For oss som jobber på merdkanten, og for hjemkommunen vår, handler motstanden mot lakseskatten om å sikre videre utvikling for arbeidsplassen og lokalsamfunnet vi bor i.

Det ansettes, bygges nytt og investeres i nord. Havbruksnæringen har vært veldig viktig for utviklingen. Ikke bare er oppdrettsselskapene i vekst, men lokale havbruksleverandører e også kommet til. Vi ser at laksenæringen er med på å bygge kystsamfunn rundt oss.

En grunnrenteskatt vil bremse fremgangen. Hvis skattenivået i Norge blir mye høyere enn i andre land, frykter vi at investeringene som driver utviklingen heller vil gå til utlandet eller til de nye oppdrettsmetodene som nå vokser frem. Det bygges oppdrettsanlegg for laks på land i USA og offshore utenfor Kina, som på sikt vil gi større konkurranse og mindre overskudd til nye lokale investeringer uansett. Da vil en grunnrenteskatt bli ekstra skadelig for muligheten vår til å konkurrere og skape utvikling lokalt. Politikerne må heller øke skatten for rike personer, ikke arbeidsplasser. Og så bør havbruksnæringen betale litt til kommunene for sjøarealet vi bruker i produksjonen.

Vi er stolte over å ha bygget opp Norges nest største eksportnæring. Hverdagen vår handler om å oppdrette laksen med så lavt miljøavtrykk og så god fiskevelferd som mulig. I fjor hadde vi en dødelighet i Grieg Seafood Finnmark på bare fire prosent. Vi har færre avlusninger enn før. Vi har ikke hatt rømninger på flere år. Vi har fremdeles utfordringer å løse, men det går i riktig retning.

Dokk Holm mener vi er dårlig oppdratt. Vi inviterer ham hit for selv å se hvordan vi jobber. Han hadde nok blitt overrasket.

Fritjof Nilsen, tillitsvalgt, Grieg Sea Food og medlem av bransjerådet i Fellesforbundet

Ken Vidar Sara, lokalitetsleder

Kaia Dagsvold Berg Hansen, røkter

Jonas Sandvik, røkter

Bjørn Atle Pettersen, røkter

Kristoffer Oskarsen, røkter


Manglende vedlikehold av veier i Oslo

Det kryr av elendig vedlikehold på de fleste av Oslos gater og veier! Når skal byrådet/bystyret (de ansvarlige etater) ta effektivt ansvar for å rette opp denne totale mangel på vedlikehold av veinettet vi ser år inn og år ut her i landets hovedstad, særlig når vi i vinter har hatt vårlig vær i hele perioden. Skal de ansvarlige etater vente til fellesferien nok en gang?

Hans Nicolai Grønn, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Flått
  3. Wikileaks
  4. Aftenposten
  5. Julian Assange
  6. Harald Stanghelle
  7. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober