Debatt

Konturer av en ny, kald krig | Børge Brende

  • Børge Brende
    President, World Economic Forum, tidligere utenriksminister (H)

Det vil ikke være bare Amerika først. Det vil være Kina først, India først, alle vil være seg selv nærmest, skriver Børge Brende. Markus Schreiber/AP/NTB scanpix

For første gang i mitt politiske liv er jeg bekymret for at elementer fra vår fortid vil kunne gjenta seg i vår fremtid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden slik vi kjenner den, vil sakte, men sikkert komme tilbake fra koronatiltakene. Men det vil være en trolig enda mer splittet og polarisert verden. Den vil være mer preget av konkurranse mellom landene enn av samarbeid.

Det vil ikke være bare Amerika først. Det vil være Kina først, India først, alle vil være seg selv nærmest.

Børge Brende er president for Verdens økonomiske forum og tidligere utenriksminister (H). Jan T. Espedal

Mellom resesjon og depresjon

Koronaviruset er ikke bare en monumental helsekrise, men innebærer også en grunnleggende restrukturering av den globale, økonomiske orden. G2, USA og Kina, er de klart to største økonomiene i verden og utgjør i underkant av 50 prosent av den globale verdiskapingen. Disse to er allerede midt i en krangel om skyld for covid-19.

Økonomisk står vi alle overfor noe midt mellom en resesjon og en depresjon. Da vi gikk inn i krisen, var den globale gjelden allerede høyere enn før finanskrisen i 2008. Fremvoksende økonomier, som helsemessig så langt er mindre rammet av koronaviruset, har økonomisk sett fått den tøffeste trøkken på grunn av strenge tiltak og manglende evne til å kompensere for effektene.

Summen av dette er økonomisk sårbarhet.

Les også

Koronakrisen vil ramme mye hardere enn finanskrisen | Ola Storeng

Økonomisk jernteppe

Gitt dette vil den verst tenkelige utgangen på krisen være om det senker seg et slags økonomisk jernteppe mellom øst og vest, med Kina på den ene siden og USA på den andre. Det vil forsterke den økonomiske krisen vi er midt oppe i, som ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er den verste siden 30-tallet.

Under den store depresjonen svarte land med å stenge grensene. Den globale handelen sank med 50 prosent, den globale verdiskapingen med 25 prosent. Massearbeidsledighet fulgte, som igjen medførte en sosial krise. Krisen la grunnlaget for ekstremisme og senere krig.

Det er mye som står på spill. For første gang i mitt politiske liv er jeg bekymret for at elementer fra vår fortid vil kunne gjenta seg i vår fremtid, hvis vi ikke er ekstremt årvåkne og handlekraftige når det gjelder å forsvare rettsstat og den sosial markedsøkonomis prinsipper.

Verden har sett en dobling av verdiskapingen (BNI) på under 30 år. Den globale, ekstreme fattigdommen har gått fra 40 prosent til 10 prosent i samme periode. Den globale handelen økte med nærmere firgangen.

G2, USA og Kina, er de klart to største økonomiene i verden og utgjør i underkant av 50 prosent av den globale verdiskapingen, skriver president for Verdens økonomiske forum, Børge Brende. Aly Song/Reuters/NTB scanpix

Stopp ikke vekstmotoren

Alt var ikke perfekt, langt derifra.

• Veksten må bli mer inkluderende (bruk skattesystemet, noe som vil fordre internasjonalt skattesamarbeid mot skattedumping og et system som igjen vektlegger skatt etter evne)

• Den må bli mer bærekraftig (sett en pris på karbon)

• Og den må skape flere ordentlige jobber (etabler robuste internasjonale regler mot sosial dumping)

Vi bør selvsagt også justere de globale verdikjedene og sørge for at vi har lagre for medisiner, lokal produksjon av livsnødvendige produksjonsdeler og mat.
Men stopp ikke vekstmotoren, den globale handelen!

Forlater man prinsippet om komparative fortrinn, forlater man også muligheten for vekst og jobber. Verdensøkonomien har vokst og skapt velferd på grunn av integrering. Prisen for en ny, kald krig mellom de store økonomiene og et økonomisk jernteppe vil være svært høy. Det vil bety stagnasjon og lav vekst under det kommende tiåret eller lenger.

Les også

Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden? | Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending

«Mitt land først»

Koronaviruset kjenner ingen grenser. Den andre bølgen kan komme allerede til høsten hvis man ikke lykkes i å utrydde det helt. Det holder ikke med en «mitt land først»-tankegang når vi alle er i samme båt.

Den store lærdommen fra denne krisen burde være at vi bør samarbeide mer og løse felles utfordringer som pandemier, klimakrisen, matvaresikkerhet og økonomisk vekstkraft basert på samarbeid. Ingen stat, selv ikke USA, Kina eller Russland, er så mektige at de kan møte disse problemene alene.

Hvem hadde trodd at Netflix skulle bli høyere verdsatt enn ExxonMobil nærmest på én uke, skriver innleggsforfatteren. Chris Pizzello/AP/NTB scanpix

Teknologisk kappløp

Samtidig er den realpolitiske situasjonen at USA og Kina er midt i en konkurranse om hegemoni. Det er ikke et våpenkappløp som under den kalde krigen, men et teknologisk kappløp. Begge forstår at den som kontrollerer den fjerde industrielle revolusjon, vil komme ut av dette århundret som den mektigste.

Endringene skjer raskt. Det føles som om vi har gått fra 2020 til 2030 på én måned. I 2010 var to av de ti høyest verdsatte selskapene i verden teknologidrevne. I dag er det syv. Hvem hadde trodd at Netflix skulle bli høyere verdsatt enn ExxonMobil nærmest på én uke?

Les også

Koronakrisen har tatt supermakten med buksene nede | Ketil Raknes

En økonomisk tsunami

For Europa og Norge reiser dette mange spørsmål. EU må «gjenoppdage» sin plass i verden og ikke glemme at det indre marked er et av verdens største markeder, heller ikke den potensielle makten som følger med. Men man må også være villig til å bruke makt. Det krever koordinering når man er midt i en geopolitisk konkurranse. Hvem andre vil stå opp for den liberale verdensorden og menneskerettighetene om ikke EU og medlemslandene gjør det?

Krisen Norge står midt oppe i, er godt håndtert så langt. Det vil nok snart gå opp for oss at vi også er midt oppe i en økonomisk tsunami.

Arbeidsledigheten er allerede urovekkende, ikke minst for de unge. Utfordringen er at vi er blitt vant til å være velstående og tror staten kan fikse det meste. Men velferden er over tid kun et produkt av den nyskaping og vekst som skjer i næringslivet. For å sette det på spissen: I norsk politikk må det snakkes mindre om å bruke penger og mer om å gjøre Norge rikere om vi sammen skal lykkes i å beholde hovedtrekkene i vårt velferdssamfunn.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Verdensøkonomien
  4. Resesjon
  5. Finanskrise
  6. Globalisering
  7. Velferd

Koronaviruset

  1. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  2. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  3. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge

  4. OSLOBY

    Raymond Johansen er skuffet over Oslo-folk i kollektivtrafikken. – Jeg kan ikke begripe at de ikke bruker munnbind

  5. NORGE

    Klarer Oslo det Europas storbyer ikke makter? Nå flater smitteveksten ut også i Oslo.

  6. NORGE

    Regjeringen vraket ekspertenes råd. Hytteeiere fortviler: – Provoserende.