Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø
Farvel til skolebiblioteket?
Opplæringslovutvalget har lagt frem forslag til ny opplæringslov der de foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek i loven, erstatte det med bibliotek og dermed gi kommunene større frihet til selv å finne lokale løsninger.
Skolebibliotek er et veletablert begrep i forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt, og er noe annet enn folkebibliotek. Begrepsskiftet er dermed mer enn en språklig forkorting. Gode skolebibliotek bidrar vesentlig til elevenes læringsmiljø. Det er derfor grunn til bekymring at utvalget nå foreslår å fjerne skolebibliotek fra loven.
Forslaget svekker dagens lovverk og vil bidra til større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. Utvalget synes å bygge vurderingen på et snevert kunnskapsgrunnlag om hva et skolebibliotek er.
Abid Raja: Integreringens behovspyramide
Skolebiblioteket er «hjertet i skolen»
Hjertemetaforen synliggjør at skolebiblioteket er en del av kjernevirksomheten i skolen. Skolebibliotekets oppgave er å støtte læring og undervisning. Der kan elevene utvikle fantasi og leselyst, de kan utforske tekster og få hjelp til å søke etter informasjon og tenke kritisk.
Skolebiblioteket har en sentral funksjon i elevenes lese- og skriveutvikling og bidrar til demokrati og medborgerskap. Utvalget argumenterer imidlertid for at det lokale folkebiblioteket vil være et godt alternativ dersom skolen ikke har eget bibliotek. Vi er enig i at det er viktig at elevene får et godt forhold til folkebiblioteket, men det kan ikke erstatte det læringsbidraget et integrert skolebibliotek gir.
Mange års forskning på skolebibliotek har vist at gode skolebibliotek påvirker elevenes læring. En svensk kunnskapsoppsummering fra 2017 viser til studier som dokumenterer at elevene presterte bedre der de hadde tilgang til skolebibliotek enn der de ikke hadde tilgang.
Studiene viste også at de skolebibliotekene elevene hadde tilgang til, hadde visse kvaliteter: De var bemannet med utdannet skolebibliotekar, lærere og skolebibliotekarer samarbeidet med støtte fra skolens ledelse, og skolebiblioteket hadde et bredt utvalg ressurser. Disse perspektivene mangler helt i Opplæringslovutvalgets vurderinger.
Blir skolebarn bedre lesere av å lese meningsløse setninger? De leseheftene vi har sett, holder rett og slett ikke mål.
Fremtidens skole
Det er lite fremtidsrettet å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovverket. Det åpner for økte forskjeller i Skole-Norge og kan forsterke en uheldig utvikling der barn og unge leser mindre, slik siste PISA-undersøkelse viste, og der de ikke får den hjelpen de trenger for å orientere seg i et kaotisk informasjonssamfunn.
Se til Sverige. Der har regjeringen satt ned et utvalg som skal undersøke hvordan en kan styrke skolebibliotekene og gi elevene et mer likeverdig tilbud. En slik satsing ønsker vi også for norske elever. I fagfornyelsen vil skolebiblioteket bli en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.
Et skolebibliotek bør derfor være hjertet i fremtidens skole.
Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor skolebibliotekarutdanningen Universitetet i Agder
Cathrine Bergan, Skolebibliotekarforeningen i Norge
Idunn Bøyum, førstelektor bibliotekarutdanningen Oslo Met
Mari Moen Holsve, nestleder Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Ann Berit Hultin, generalsekretær Norsk bibliotekforening
Heidi Kristin Olsen, førstelektor Oslo Met
Vibeke Røgler, nestleder Foreningen !les
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis Oslo Met
Linn Almén, Leser søker bok
Aksjon skolebibliotek
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
