Debatt

Rusreformen: Fra straff til ingenting | Are Stenfeldt- Nilsen og Marte Yri Evensen

  • Are Stenfeldt-Nilsen
    Erfaringskonsulent, Stangehjelpa
  • Marte Yri Evensen
    Daglig leder, Stiftelsen KRAFT

Økt tilgjengelighet gir økt bruk og flere skadevirkninger både samfunnsøkonomisk og i familier, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein J. Bjørge

Straff kan fungere som motivasjon for rusmisbrukere til å slutte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et utvalg har foreslått å avkriminalisere besittelse av store doser narkotika. For heroin settes grensen ved 5 gram, noe som kan gi flere overdoser, samt at det i praksis er om lag 30 rusgivende brukerdoser.

Narkotika skal være forbudt, men ikke straffbart. Politiet kan beslaglegge og henvise til en kommunal rådgivningstjeneste. Manglende oppmøte får ingen konsekvenser, utover at kommunen kan ta kontakt.

Dette er i strid med utvalgets mandat fra regjeringen, som sier at manglende oppfølging vil medføre sanksjoner.

Vi er redde for at reformen vil føre til økt tilgjengelighet og gjøre det vanskeligere å komme i posisjon til å hjelpe dem som trenger det. Fraværet av reaksjoner overfor voksne uten psykiske lidelser eller rusavhengighet gir dessuten et signal om at man i praksis legitimerer rusbruk.

Å ruse seg er ikke en privatsak

Et vanlig argument for avkriminalisering er «hvis rusavhengige blir straffet, blir det vanskeligere å komme seg». Dette opplever jeg som tidligere rusavhengig som manipulasjon, fordi det flytter fokus fra det egentlige problemet: nemlig hva rusgifter gjør med mennesker. Mange tidligere rusavhengige oppgir at juridiske konsekvenser fungerer som motivasjon for å slutte. Å erfare et «turning point» er et kjent begrep innenfor rusfeltet.

Les også

Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?

Å ruse seg er ikke en privatsak. Økt tilgjengelighet gir økt bruk og flere skadevirkninger både samfunnsøkonomisk og i familier. Å ha en aksepterende holdning til rusmisbruk er hverken humant eller forenlig med nyttig hjelp for en sårbar gruppe. Det er en pragmatisk og lite hensiktsmessig løsning på̊ et sammensatt problem.

Vi kan snu i tide

Vi trenger en rusreform som styrker det som fungerer, med ulike reaksjoner. Bruk av ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, mens rusavhengige bør få tilbud om behandling. Politiet gjør en betydelig forebyggende innsats for ungdom. De aktørene som skaper resultater, bør styrkes.

Vi mener forslaget er å gå fra straff til «ingenting». Det vil trolig skade neste generasjon, rusavhengige får dårligere oppfølging, og vi som samfunn taper på̊ dette. Vi kan snu i tide!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Aldri har hasj vært sterkere. Anne (20) mistet kontrollen.

  2. Les også

    Barneombudets syn på rusreformen bryter med FNs Barnekonvensjon | Hans Fredrik Marthinussen

  3. Les også

    Unge som sliter med rus, må få bedre oppfølging | Inga Bejer Engh

Les mer om

  1. Rusbehandling
  2. Narkotika
  3. Rusomsorg

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Barneombudet er ikke mot rusreformen. Men den må tilpasses barn og unge.

  2. NORGE

    Utredning om fristed for rusmiljø: – Kan bli stoppet fordi der er ulovlig

  3. KRONIKK

    Rusreformen: Vi trenger et ombud, ikke et barnepoliti

  4. SPORT

    Hun hjelper utøvere å mestre livet etter toppidretten: – Ikke undervurder effekten av adrenalinkick

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 11. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 3. september