Debatt

Nye forslag kan ta videregående skole i feil retning | Gourvennec, Valand og Sæther

  • Aslaug F. Gourvennec
  • Vibeke H. Sæther
  • Siv S. Valand

Landslaget for norskundervisning (LNU) er kritisk til deler av den såkalte Lied-rapporten som inneholder forslag til endringer i norsk videregående skole. Illustrasjonsfoto / NTB scanpix

Tidligere spesialisering og mindre felles faglig innhold er en risikabel vei å gå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det 13-årige skoleløpet har fått nye læreplaner som iverksettes kommende høst. «Fagfornyelsen» er blitt til gjennom en åpen prosess, flere høringsrunder og invitasjon til engasjement og involvering. Nå foreligger den såkalte Lied-rapporten som hadde høringsfrist 1. juli.

Utredningen inneholder omfattende endringsforslag om struktur og innhold i videregående skole (vgs.) hvorav mange går på tvers av fagfornyelsen.

Gir vgs. ny struktur

Lied-utvalget ønsker å skjerpe formålet med vgs. og gi den en ny struktur med to tydelige mål: studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Utvalget ønsker å spisse løpene mot klart definerte sluttkompetanser, blant annet ved å skille ut egne læreplaner i fellesfag for videregående, og å formulere fagenes relevans, verdier og kjerneelementer mer «i tråd med sluttkompetansen».

Les også

– På tide at det skjer endringer i videregående skole

Vi er skeptiske til utvalgets vektlegging av spesialiserte sluttkompetanser der det felles allmenne kunnskapsgrunnlaget, nedskaleres.

I rapporten anerkjennes ikke vgs. som selvstendig allmennutdanner selv om dette samfunnsoppdraget er viktigere enn noensinne. Utvalget peker selv på sviktende oppslutning om demokrati, økt grad av polarisering og tillitssvikt som viktige utfordringer i vår tid.

Fra venstre: Aslaug F. Gourvennec, styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU) og førsteamanuensis i lesevitenskap, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Vibeke H. Sæther, styremedlem i LNU og lektor i norsk ved Tora Storm videregående skole. Og Siv S. Valand, daglig leder i LNU og lektor i norsk ved Sandvika videregående skole. Privat

Påvirkning fra sosiale medier, polarisering, ekkokammer og feilinformasjon er trekk ved samtiden som gir utdanningsinstitusjoner og troverdige redaksjonelle medier særlig viktige roller som kunnskapsformidlere. Vi mener derfor at tidligere spesialisering og mindre felles faglig innhold er en risikabel vei å gå for å møte nåtidens og fremtidens utfordringer.

Les også

Utvalg foreslår færre timer i tysk, fransk og spansk i videregående

Hva slags relevans?

Utvalget vektlegger relevans: «Fellesfagene gjennomgås med tanke på enda sterkere relevans for sluttkompetansen i de 2 løpene.» Men utvalgets syn på relevans er snevert. Det bør tas høyde for at et fag eller fagområde kan være relevant i en større sammenheng enn det elevene opplever som relevant under skoleløpet. Dessuten legger fagfornyelsen godt til rette for økt faglig relevans.

Det virker forhastet å foreslå en helt ny struktur for fellesfagene før den nye læreplanen er iverksatt. Et konkret eksempel er at 30 prosent av kompetansemålene i fellesfagene på yrkesfag har fått yrkesrettet innhold i fagfornyelsen. Likevel foreslår utvalget sterkere yrkesretting før ny læreplan har fått virke.

I utredningen står det: «Utvalget stiller spørsmål ved om fellesfagene skal være felles, eller om de i større grad bør innrettes mot den sluttkompetansen som elevene sikter mot.» For studieforberedende programområder mener utvalget at «studiespesialisering bør utgå og erstattes av et eller flere utdanningsprogrammer som i større grad viser retning for elevene». Men faglig spesialisering tidligere i utdanningsløpet er en risikabel vei å gå.

For å demme opp for polarisering og sviktende oppslutning om demokratiske prosesser trenger vi felles kulturelle, verdi- og kunnskapsmessige referanser. En grad av felles forståelse av historie, samfunn, kultur og verdier er et premiss for samfunnsdebatt og dialog.

Redusering av norsktimer?

Et argument utvalget legger til grunn for tidligere spesialisering er at elevene på vgs. skal møte noe nytt i skoleløpet. Men i fagfornyelsen er progresjonen i gjennomgående fag allerede tydeliggjort. I norskfaget er for eksempel litteraturhistorien fjernet fra 10. trinn, men videreført på videregående. Problemet utvalget peker på, er det alt tatt høyde for.

Norskfaget er ofte gjenstand for engasjement og debatt. Særlig har det vært diskusjoner om forholdet mellom norsk som dannings- og kulturfag og norsk som ferdighetsfag. Fagfornyelsen legger opp til et balansert forhold mellom norsk som både kulturfag og ferdighetsfag.

Med fagfornyelsen skal elevene lese flere hele verk, undersøke relevansen av eldre tekster, øve på å skrive akademiske tekster, trene opp egne retoriske ferdigheter og bli kritiske lesere og mediebrukere. Innholdet i norskfaget blir ikke mindre omfangsrikt, men planen legger bedre til rette for fordypning og dybdelæring.

Lied-utvalget foreslår å redusere antallet norsktimer, noe som vil gå ut over enten fordypning eller innholdsbredde. Samtidig foreslår utvalget at det skal opprettes et programfag (valgfag) i norsk for «elever som ønsker å fordype seg mer i norsk språk, kultur og litteratur».

Vi frykter at det i dette ligger et ønske om å fjerne deler av fellesfaget norsk som omfatter norsk språk, kultur og litteratur og å «outsource» denne dannelsesdelen til et programfag som flere skoler ikke engang vil kunne tilby.

Avskalling av kulturfaget norsk

I tillegg ønsker utvalget å programrette deler av norskfaget fra vg2. Faget skal gjøres mer relevant i snever forstand ved å målrette det mot programområdets sluttkompetanse. Dette må ses i sammenheng med utvalgets forslag om å fjerne utdanningsprogrammet studiespesialisering og å erstatte det med «et eller flere utdanningsprogrammer som i større grad viser retning for elevene». En programretting vil dermed innebære at norskfaget innrettes etter de nye utdanningsprogrammene.

Det er sannsynlig at norskfaget får oppgaven med å øve elevene opp i å lese og skrive akademiske fagtekster innenfor hvert enkelt utdanningsprogram, for eksempel innenfor helse- eller realfag.

Reduksjon i antallet norsktimer, mer programretting av norskfaget både på studieforberende og yrkesfag, mer vekt på lesing og skriving av akademiske tekster, et snevert relevansebegrep og et voldsomt trykk på en sluttkompetanse rettet mot høyere utdanning eller et yrke, peker mot en dramatisk avskalling av litteratur- og kulturfaget norsk. Utredningen har med dette en sterk slagside mot norsk som ferdighetsfag.

Lied-rapporten setter fellesfagenes etablerte kjerneelementer, relevans og verdier i spill. Vi mener at utvalget foreslår spesialisering og faglig ensretting for tidlig i utdanningsløpet, og at vgs. må få beholde sin rolle som allmennutdanner av ungdom i en formende og identitetsskapende livsfase. Videregående skole kan ikke reduseres til en transportetappe.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Kultur
  3. Litteratur
  4. Samfunnsdebatt
  5. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fremmedspråkene er nå truet i norsk videregående skole

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Meiner Aftenposten verkeleg at dette er irrelevant å spørje om?

  4. DEBATT

    Selv om faktasjekk er en annerledes form for journalistikk, er den fremdeles journalistikk

  5. DEBATT

    Kong Haakon valgte ikke selv å komme hjem 7. juni

  6. DEBATT

    Hadde jeg vært en steril mann, kunne jeg blitt juridisk forelder