Feilaktig og tendensiøs kritikk av «Kjønnskampen» | Thomas Nordahl og Ann Margareth Gustavsen
Harriet Bjerrum Nielsen underkjenner fakta.
I et debattinnlegg i Aftenposten om Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen», underkjenner Harriet Bjerrum Nielsen vår forskning. Hun mener den er unyansert, feilaktig og bevisst tendensiøs.
Dette er ganske alvorlige beskyldninger mot andre forskere, og det bør stilles krav til at dette dokumenteres. Det gjør ikke Nielsen, tvert imot er hennes argumentasjon på flere punkter direkte feil.
Nielsen uttrykker blant annet at vi har fjernet «synligheten av kjønnsforskjeller ved å velge et fylke hvor kjønnsforskjellene er mindre enn landsgjennomsnittet». Dette er en helt uriktig påstand.
Staten klamrer seg til myter i likestillingspolitikken, mener Børke, Grundt og Furuholmen
Forholder oss til data
Hedmark, som er vårt datagrunnlag, er et av fylkene i Norge med størst kjønnsforskjeller i grunnskolen. I grunnskolepoeng er kjønnsforskjellene i Hedmark 4,9 poeng, mens det i landsnittet er 4,5 poeng. Størst kjønnsforskjeller er det i Finnmark med 5,5 poeng og minst i Aust-Agder med 3,6 poeng.
Det er samlet sett ikke kjønnsforskjeller på nasjonale prøver i Norge, men i Hedmark scorer guttene noe lavere enn jentene.
Vi har dessuten ikke valgt ut Hedmark som fylke, slik Nielsen påstår. Hedmark brukes fordi det er det eneste fylket i landet hvor det finnes data som gjør at vi kan sammenligne resultater på nasjonale prøver med læreres vurderinger av elevenes grunnleggende ferdigheter i de samme fagene.
Det er viktig fordi vi da kan sammenligne undersøkelser som er gjennomført samtidig og måler samme kompetanse. Da viser våre funn at guttene gjør det langt bedre på standardiserte og anonyme tester enn når lærerne vurderer elevene.
Udokumentert påstand
Ifølge Nielsen skal standpunktkarakterer måle noe mer og noe annet enn tester. «Det kan være ting som samarbeid, planlegging, evne til å argumentere og diskutere med andre». Denne påstanden er feil.
I regelverket for vurdering i grunnskolen uttrykkes det at standpunktkarakterene skal bygge på kompetansemålene i fagene, og det hun her lister opp er ikke kompetansemål i skolens fag.
Unntaket er argumentasjon som er et kompetansemål i norsk muntlig og et mål i samfunnsfag. Men samlet er det 325 kompetansemål på 10 trinn, og da kan ikke disse to kompetansemålene forklare kjønnsforskjeller. Dessuten insinuerer Nielsen her at jenter er bedre enn gutter på planlegging, samarbeid og argumentasjon, uten noen form for dokumentasjon.
Si ;D-innlegg: Som ungdomsskoleelev traff «Kjønnskampen» meg sterkt
Feilaktig og tendensiøst
Nielsen uttrykker at vi i Brennpunkt-dokumentaren «formidler unyansert og til dels feilaktig informasjon om eksisterende kjønnsforskjeller ved nasjonale prøver i skolen». Det er Nielsen selv som formidler feilaktig og tendensiøst, og hun underkjenner empiriske fakta omkring kjønnsforskjeller i skolen.
Det er også påfallende at en kjønnsforsker ikke viser noen interesse for det faktum at gutter gjør det langt dårligere enn jenter gjennom hele utdanningssystemet, men heller velger å angripe forskere som er opptatt av disse kjønnsforskjellene.
