Debatt

Ingenting tyder på at USAs sikkerhetsgaranti er svekket | Matlary og Hjorth

  • Janne Haaland Matlary
    Professor, Universitetet i Oslo og Forsvarets Høgskole
  • Christian Bugge Hjorth
    Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

USA bruker mer penger til forsvar i Europa og har flere soldater og mer utstyr her enn på mange år, skriver innleggsforfatterne. Reinhard Krause / Reuters / NTB scanpix

Frank Rossaviks konklusjon er motsatt av hva forsvarsforskere mener.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens kommentator Frank Rossavik mener at vi ikke har forstått hans artikkel «NATO trygger ikke freden». Mon det? Han påstår at det ikke er trolig at USA vil stå ved artikkel 5 i NATO, selve sikkerhetsgarantien, dersom for eksempel Baltikum blir angrepet. Denne meget oppsiktsvekkende konklusjonen kommer han frem til uten solid analytisk basis. Da må man reagere, fordi konklusjonen er den motsatte av hva forsvarsforskere har.

  • Les Matlary og Hjorths første kritikk av Rossaviks kommentar:
Les også

Amatørmessig analyse om NATO | Matlary og Hjorth

Nå svarer Rossavik at han mener et angrep av den hybride sorten. Hybrid kan være så mangt. Et angrep må selvsagt være nettopp det – et militært og/eller cyberangrep som er en suverenitetskrenkelse med mer – og responsen på dette vil avhenge av angrepets art.

Janne Haaland Matlary, professor, Universitetet i Oslo og Forsvarets Høgskole

Det kalles utenrikspolitikk

Proporsjonalitetsprinsippet gjelder alltid i krig og konflikt, og NATOs doktrine fra 1967 er flexible response. NATO har detaljerte planer for hvordan forskjellige typer testing, angrep, provokasjoner etc., skal håndteres, og som vi skriver, er det strategisk uhyre dumt for en motstander å risikere en artikkel 5-situasjon. Poenget med all militær maktbruk er jo politisk effekt – kan jeg fremme mine politiske interesser med minst mulig risiko? Det er ideelt.

Christian Bugge Hjorth, generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Hvis intensjonen er å øke russisk innflytelse i Baltikum, er det jo mange måter å gjøre dette på, mange av dem helt lovlige og ukontroversielle. Det kalles utenrikspolitikk. Og i området «gråsone»-aktivitet er det også mye som kan bedrives, og alt dette er langt fra artikkel 5.

Mer trolig at USA slår til

Men skulle likevel en artikkel 5-situasjon inntreffe, er det mye mer trolig at USA slår til, enn det motsatte – ikke minst pga. extended deterrence-rollen landet har i hele verden. Det er ingenting som tyder på at den amerikanske sikkerhetsgarantien er svekket selv om president Trump er rasende over at de fleste NATO-land ikke betaler det de har lovet. USA bruker mer penger til forsvar i Europa og har flere soldater og mer utstyr her enn på mange år.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nato
  2. Amerikansk politikk
  3. Frank Rossavik

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Amatørmessig analyse om NATO

  2. KOMMENTAR

    Hvis min artikkel om NATO er lettvint og amatørmessig, hva skal man da kalle Matlarys og Hjorths lesning av den?

  3. KRONIKK

    Norden, et felles operasjonsområde

  4. KOMMENTAR

    Trump er ingen trumf i nord

  5. VERDEN

    Russland og Tyrkia sjokkerer: Disse våpenbildene får NATO til å skjelve.

  6. KOMMENTAR

    Verden er i krise, men fungerer likevel