Debatt

Domstolenes uavhengighet må sikres | Hans Petter Graver

  • Hans Petter Graver
    Professor i jus, Universitetet i Oslo

Domstolskommisjonen har foreslått å redusere antall tingretter fra 60 til 22 større domstoler. Ole Martin Wold / NTB scanpix

Sammenslåing av tingretter kan gå utover rettssikkerheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Organiseringen av domstolene spiller en stor rolle i normale tider og i mer urolige tider. Utviklingen i Ungarn og Polen viser at vi må ta høyde for at politiske makthavere vil kontrollere domstolene. Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere.

Hans Petter Graver er professor ved Universitetet i Oslo. Torstein Bøe / NTB scanpix

Domstolskommisjonen foreslo nylig å slå sammen tingretter og redusere antallet fra 60 til 22 større domstoler for å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i domstolene. Sammenslåing reiser likevel også utfordringer for rettssikkerheten.

Behovet for mer profesjonaliserte domstolsledere kan gjøre domstolene mer sårbare for politisk påtrykk. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp domstolslederne myndighetene i Ungarn og Polen har slått ned på for å kneble domstolene. Dette er et perspektiv som ikke er særlig tydelig i den innstillingen som nå er lagt frem. Færre domstoler gir en tydeligere lederrolle samlet på færre hender.

Domstolslederes innflytelse

En leder skal ikke overprøve det dømmende arbeidet til dommerne. Likevel kan de øve stor innflytelse. De kan påvirke fordelingen av saker mellom dommerne og sikre at viktige saker ikke havne i de «gale» dommeres hender. De styrer over ressurser som er viktig for dommernes trivsel, som ferier, permisjoner, etter- og videreutdanning og andre forhold. De kan ikke fjerne dommere, men de kan gjøre livet surt for dem.

En domstolsleder rekrutteres ut fra andre kriterier enn en dommer. Kriteriene fremgår ikke bare av loven, men er fastsatt administrativt. Lederansettelser er preget av mer skjønn og mindre gjennomsiktighet enn ansettelsen av dommere. Det er også tettere kobling mellom kriteriene for ledere og statens øvrige interesser ut over det som går på en rettsriktig løsning av enkeltsaker.

I dag er de viktige verdiene effektivitet, tilgjengelighet og publikumsvennlighet. Men slike utenomrettslige verdier kan skifte med politiske strømninger, og vil kunne bli del av de kriteriene som domstolsledere utvelges og måles etter.

Les også

Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser | Yngve Svendsen

Dommernes uavhengighet

Når vi nå står overfor et nytt, større skritt i sentralisering av domstolene, må vi tenke annerledes for å sikre dommernes uavhengighet. Det er enda viktigere å sikre mot politisk innflytelse ved utnevning av domstolsledere enn alminnelige dommere.

Det bør derfor overveies om utnevnelser til lederstillinger bør skje i et råd som dommerne selv har avgjørende innflytelse over.

Kanskje bør lederstillinger være på åremål uten mulighet for forlengelse. Det er viktig med omtanke for å forene hensynet til tidsmessige domstoler og effektiv ledelse med hensynet til å beskytte domstolene mot inngrep fra makthavere som ønsker kontroll. Kommisjonen bør komme inn på slike spørsmål i sin andre delrapport.

Les også:

  1. Les også

    Det er for mange små tingretter. Men Norge har fått sentraliseringsallergi. | Andreas Slettholm

  2. Les også

    Kommisjon vil slå sammen tingretter i samtlige fylker

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Domstolene
  2. Sentralisering
  3. Ungarn
  4. Polen
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Innbyggerne må ha adgang til domstolene, også i Nord-Norge

  2. KRONIKK

    Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep

  3. KRONIKK

    Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser

  4. DEBATT

    Større tingretter gir bedre tingretter

  5. LEDER

    Endringene i domstolene må evalueres

  6. DEBATT

    «Dialog alene er ikke nok overfor Polen»