Debatt

NATOs skjeveste budsjettstruktur | John Berg

  • John Berg
    John Berg
    Major (R), forsvarsanalytiker

Gjennom 11 år har vi oversett hva som blir dimensjonerende for budsjettene våre frem til ca. 2070, skriver John Berg. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Alt for 11 år siden var det klart at 50 F-35 supermaktskampfly ville påtvinge Norge den skjeveste budsjettstrukturen blant NATO-landene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter NATOs toppmøte: Med litt oppfinnsomhet har vårt forsvarsbudsjett nådd 1,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), nær NATOs toprosentsmål. Alle er opptatt av det og ingen av at vi har pådratt oss NATOs skjeveste og mest uhåndterlige budsjettstruktur.

John Berg er major (R) og forsvarsanalytiker.

Grunn? Gjennom 11 år har vi oversett hva som blir dimensjonerende for budsjettene våre frem til ca. 2070. Hva ville skjedd hvis en regjering la frem en langsiktig helse- eller veiplan med en lett gjennomskuelig feilmargin på mer enn 120 milliarder? Det ville kanskje blitt litt bråk i mediene og på Stortinget? Men ikke da NATOs nåværende generalsekretær, som statsminister for 11 år siden, la frem en slik plan. Det til tross for at det alt da var klart at 50 F-35 supermaktskampfly ville påtvinge oss nevnte budsjettstruktur, NATOs skjeveste.

NATOs to prosent av BNP vil langt fra rekke rundt. Her er to sammenligninger med småstater som aldri begynte å agere som mikro-minisupermakter:

Kysten vår

Norge har det europeiske NATOs uten sammenligning lengste, mest uoversiktlige og utsatte kyst. Vårt indre kystforsvar består i hovedsak av Kystjegerkommandoen, med 16 små stridsbåter og fire i reserve. Sveriges kystjegerstyrke er over fire ganger så sterk, og planen er å gjøre den mer enn fem ganger sterkere enn vår.

Det fremgår at svenskene i krise og krig bygger på at de vil få sjøveis forsterkninger vestfra. En ny ambisjon i 2019 er å hindre en angriper i å sette seg fast på vestkysten. Den slutter ved Hvaler-øyene. Der kan en angriper også sette seg fast, for å hindre forsterkninger i å ta seg videre østover. Her har Norge et bra, men knøtt lite heimevern. Det er alt.

Igjen: Hva er grunnen? Sverige har småstatsforsvarsjageren Gripen, med driftskostnader på ca. 15 prosent av F-35. De får råd til dobbelt så mange fly som oss og samtidig penger til andre tiltak vi ikke makter.

Vi samarbeider med Nederland, Belgia og Danmark om kampfly av typen F-16. Alle anskaffer F-35. Men legger vi NATOs toprosentsmål til grunn, satser Norge dobbelt så mye på flyet som gjennomsnittet for de andre. De går heller ikke for supermaktsovervåkningsflyet Poseidon. Som svenskene, og ut fra nasjonale behov, får de penger til en balansert forsvarsstruktur.

Les også

NATO er blitt en dysfunksjonell storfamilie, med ustabil patriark, fulle onkler og mange nervøse | Frank Rossavik

Skjeveste forsvarsstruktur

Det er slik vi har pådratt oss NATOs skjeveste budsjettstruktur, og dermed også den skjeveste forsvarsstrukturen, med store, uhåndterlige mangler. Vi må opp i minst 2,3 prosent av BNP for å finansiere en balansert struktur. Vi står med disse spørsmålene:

Hvordan akter regjeringen å klare dette med prognosene for BNP og statsbudsjett fremover, eldrebølge, miljø og annet?

Hvorfor er det ingen synlig interesse på Stortinget?

Og hvorfor blir ikke regjering og storting tatt fatt i mediene?

Og kysten vår, hvordan skal vi forsvare den? Vi har som nevnt 16 av 20 stridsbåter operative. Svenskene har 76 og øker til 94.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Norge
  2. Forsvarspolitikk
  3. Nato
  4. Debatt