Debatt

Kort sagt, torsdag 19. desember

  • Debattredaksjonen

Grønne obligasjoner. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grønne obligasjoner øker lønnsomhet

Framtiden i våre hender anklager i en artikkel i Aftenposten 13. desember norske banker for å grønnvaske boliglån. I samme artikkel fremstår det feilaktig som at Multiconsult har beregnet at norske CO2-utslipp blir redusert som direkte konsekvens av grønne lånepapirer knyttet til eksisterende boliger.

I vår rapport, som er tilgjengelig for investorene og alle andre interesserte, viser vi at boligene som kvalifiserer for grønne obligasjoner, har ca. 50 prosent lavere CO2-utslipp pr. kvadratmeter enn gjennomsnittet for boliger i Norge.

Multiconsult er en uavhengig faglig rådgiver som blant annet bistår banker og andre utstedere av grønne obligasjoner med å etablere grønne rammeverk der vår ekspertise innen eksempelvis energieffektive bygg, transport og fornybar energi kan bidra til opplyste valg hos investorene. Vi er også godkjente for å verifisere utstedelser av grønne obligasjoner i henhold til Climate Bond Initiatives (CBI) standard. CBI er en internasjonal non-profit organisasjon som setter forskningsbaserte kvalifiseringskriterier knyttet til grønne obligasjoner internasjonalt.

I henhold til CBIs internasjonale metodikk kan de 15 prosent mest energieffektive boligene og de som ved rehabilitering har redusert sine CO2-utslipp med i størrelsesorden 30 prosent kunne defineres som grønne. Dette inkluderer i Norge blant annet nye bygg som er bygget i henhold til strenge energikrav i byggeteknisk forskrift. Vår rapport og metodikk som identifiserer de 10 prosent mest energieffektive boligene, er etterprøvbar og transparent. Investorene er ikke forledet, slik Framtiden i våre hender hevder, men får et godt grunnlag for å vurdere investeringen de vil kunne inkludere i sin grønne portefølje.

Grønne obligasjoner knyttet til energieffektive boliger som uansett bygges, reduserer ikke klimagassutslipp direkte. Men økt interesse for investering i og bedre lånebetingelser for grønne prosjekter gir økt lønnsomhet og konkurransedyktighet og setter fart på det grønne skiftet.
Bankene som har gode erfaringer med å utstede grønne obligasjoner, vil konkurrere om å få de mest energieffektive boligene i sin portefølje, og flere tilbyr allerede bedre lånebetingelser til «grønne» boliger og bidrar dermed til å øke interessen for og lønnsomheten i energieffektive boliger.

Vi ønsker finansbransjens interesse for grønne investeringer velkommen og vil fortsette å bidra med uavhengige vurderinger for å unngå grønnvasking og ikke etterprøvbare påstander.

Birgitte Ramm og Stig Jarstein, seniorrådgivere Energianalyse, Multiconsult


Unges rettssikkerhet eller kommunal handlefrihet?

Det er forutsigbart at Aftenposten på lederplass 17. desember krymper seg over Jan Tore Sanners forsvar for minstenormen for antall lærere i skolen. Anledningen er at et utvalg som har utredet forslag til ny opplæringslov, vil erstatte dagens minstenorm med andre virkemidler.
Aftenposten hevder at normen står i veien for at man kan møte ulike elever, trinn og klasser, på ulikt vis. Det stemmer ikke. Normen skal sikre at det tilføres et minimum av lærerstillinger til hver skole, basert på antall elever. Så må skolene selv disponere ressursene på best mulig måte, ut fra hva slags behov de ulike elevene og klassene måtte ha. Disse vurderingene kan best gjøres av dem som møter elevene daglig.

En regulering av forholdet mellom antall elever og lærere må sees i sammenheng med andre bestemmelser i opplæringsloven, særlig lovfestingen av hvor mange timer undervisning elevene skal ha. Antallet lærere i skolen må stå i forhold til dette omfanget. Utvalgets leder, Jan Kristian Fløysvik Nordrum, har argumentert for at skjønnsbestemmelser vil sikre at kommunene faktisk prioriterer nok lærerressurser. Jeg mener dette er naivt. Sterk regelstyring i andre deler av kommunal sektor gjør lærernormen nødvendig, ellers vil kommunen styre pengene til andre lovpålagte tjenester. Dette så vi mange eksempler på før normen ble innført.
Det er ikke vanskelig å finne forskning som dokumenter at lærerne i skolen er den viktigste kvalitetsfaktoren for elevenes læring og utvikling. En minstenorm for lærertetthet er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for å sikre likeverdighet for alle elever i landet.

Aftenposten legger mest vekt på kommunens handlefrihet og diskuterer i liten grad elevenes rettigheter. Skolen er elevenes arena for læring, sosialisering, fellesskap og mening. Det er her de lever store deler av sin barndom og ungdom. Derfor er retten til et minimum kvalifiserte lærere en viktig del av elevenes rettssikkerhet.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Multiconsult
  3. Framtiden i våre hender
  4. Boliglån

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober