Debatt

Kort sagt, fredag 19. juli

  • Debattredaksjonen

Kritikkverdig fra fiskeriministeren. Ledestjerner og sosiale medier. Helseministerens innblanding i byggeplaner. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kritikkverdig fra fiskeriministeren

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli en søndagskommentar førsteamanuensis Erling Dokk Holm hadde samme sted 14. juli, om slakteskipet «Norwegian Gannet».

Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.

Ved utviklingen av skipet fikk rederiet Hav Line underveis alle nødvendige godkjenninger. Den forrige fiskeriministeren, Per Sandberg, var positiv og sa i en interpellasjon i Stortinget 12. april: «......Da er det naturlig at næringen ser på slakteprosessen og om de kan ta noen grep som kan øke effektiviteten og lønnsomheten også på slaktesiden. Fremveksten av slaktebåter er en del av dette. At næringen utvikler seg og ser på muligheter for å skape større verdier, er noe vi bør applaudere og i hvert fall ikke i utgangspunktet stille oss kritiske til.»

Nesvik sa stopp da han ble fiskeriminister. Da var skipet var ferdigbygd. Saken om «Norwegian Gannet» er et de verste eksemplene på upåregnelige rammebetingelser jeg kjenner til.

Nesvik henger sitt nei til slakteskipet på en bestemmelse i Mattilsynets kvalitetsforskrift. Da Nesvik ble fiskeriminister, la han seg på en annen tolkning av den enn Mattilsynet, men han led nederlag i Bergen tingrett. Deretter fikk Nesvik våren 2019 endret forskriften til å angi at utsorteringen av produksjonsfisk skal finne sted i Norge. Det hører med til historien at Mattilsynet før Nesvik ble statsråd, foreslo å fjerne hele bestemmelsen. Det er ikke en myndighetsoppgave å passe på bedrifters og næringers omdømme, det er bedriftenes eget ansvar.

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita


Riktig sett, feil tenkt

Bernt Hagtvet hevder i et innlegg i Aftenposten at massebevegelser i vår tid kjennetegnes ved mangel på ledere og at de sosiale mediene fyller dette tomrommet. Så lister han opp gamle lederikoner, og her finnes ingen kvinner.
Bernt Hagtvet tilhører en lang tradisjon innen statsvitenskapen der demokrati og folkestyre nesten utelukkende har handlet om mannlige bevegelser. Likevel er den demokratibevegelsen som kan ha endret livene til flest mennesker de siste hundre årene, kvinnenes kamp for stemmerett, likhet for loven og samme muligheter som menn på alle samfunnets arenaer.

Kan det tenkes at kvinne- og homsebevegelsen er blitt ledet gjennom en annen struktur? Mindre iøynefallende og voldsom, som varer over et lengre tidsspenn, men som har vist seg å være minst like dødelig for det bestående?

Sosiale medier er, slik jeg ser det, en eneste stor bevisstgjøringsgruppe. Den kjører døgnkontinuerlig, er universell og slipper alt igjennom. Ikke så ulik metoden feministbevegelsen brukte for å oppildne søstre til kamp mot mannlig dominans og maktovergrep. Effekten er også sammenlignbar: Man kaster seg inn i ukjente fora, graver og spør, roper og skriker helt til man har funnet seg sjæl.

Som prisme kan kvinneforkjemperne kanskje være mer egnet til å forstå sosiale medier enn de opphøyde mannlige ikonene statsviterne har et slikt ømt forhold til. Sosiale medier pulveriserer den ene lysende stjernen etter den andre (med visse unntak). De gjør tilgjengelig et langt mer mangfoldig univers, men ikke nødvendigvis mindre slagkraftig – som kvinne- og homsebevegelsen.

Så finnes det også lederskikkelser i dag, både i sosiale medier og på barrikadene, men de kommer oftere fra høyre, som Donald Trump. De regnes heller ikke som proteststemmer på Hagtvets ikonliste. Analyser som tar opp i seg både hvordan nazispøkelset nettopp parrer seg med moderne teknologi, og som anerkjenner de politiske metodene fra kvinnekampen, kunne kanskje gi bedre forståelse for vår tid.

Kjersti Botnedal, skribent


Helseministerens innblanding gir problemer

Bent Høie skriver 4. juli at han ikke alene har vedtatt målbildet for Oslos sykehus. Han viser til et styrevedtak i Helse Sør-Øst i 2016.

I april 2015 vedtok styret i OUS at det også skulle utredes en løsning med videre drift på Ullevål. Ledelsen valgte ikke å etterkomme bestillingen. I januar 2016 foreslo ansatte på nytt å utrede en løsning med bruk av Ullevål. I juni 2017 pekte styret i Helse Sør-Øst på risiko, og vedtok at alternativer til Gaustad-Aker skulle vurderes hvis risikobildet tilsa dette. Ettersom løsningen er blitt konkretisert og detaljert, har samtlige representanter for ansatte i de to styrene gått imot å ta prosjektet videre.

Ministerens innblanding tidlig i utredningsforløpet har skapt problemer. Hverken han eller styrene hadde da god oversikt over konsekvensene av flytte Ullevål til Gaustad og Aker. Nå vet vi at det blir en trang løsning. Vi vet også at store fagmiljøer peker på at løsningen vil gi svekket pasientbehandling. At ministeren hevder at tilbudet vil bli bedre, beroliger oss ikke.

Bjørn Wølstad-Knudsen, Fagforbundet, Oslo universitetssykehus, Svein Erik Urstrømmen, Sykepleieforbundet, Oslo universitetssykehus, Aasmund Bredeli, Legeforeningen, Oslo universitetssykehus, Lasse Sølvberg, LO, Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard, Akademikerne, Helse Sør-Øst


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november