Debatt

Hvorfor denne skepsisen til det norske barnevernet? | Mari Trommald

  • Mari Trommald
    Direktør, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Det er betimelig å spørre seg om skepsisen til det norske systemet skyldes feilinformasjon, skriver innleggsforfatteren. Stein J. Bjørge

Det er langt flere likheter mellom barnevernet i Norge og Polen enn hva mediene og andre krefter gir uttrykk for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg i Aftenposten 28. mars skriver den polske ambassadøren Iwona Woicka-Żuławska om barnevernssystemet i Polen og prinsippene for det.

Basert på ambassadørens innlegg er konklusjonen at det er langt flere likheter enn ulikheter når det kommer til barnevernssystemene i Norge og Polen enn hva mediedekningen og enkelte krefter ønsker å gi uttrykk for.

Fremstillingen av at det er store likheter mellom barnevernssystemene i de to landene, sammenfaller med inntrykket Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått etter flere reiser til Polen de siste månedene.

Klare likheter

Sammenfallende for begge lands systemer er at det settes inn hjelpetiltak hvis det vurderes at barnets helse og utvikling er truet. Det gjøres for å bistå familiene og heve foreldrenes omsorgskompetanse.

Mari Trommald

Dersom man ser at slike hjelpetiltak er tilstrekkelig til å sikre barnet, er en plassering utenfor hjemmet siste utvei. Slik er det både i Norge og i Polen. I begge land skal en plassering av barnet utenfor hjemmet helst være i et fosterhjem.

I Polen vil en slik beslutning tas av en domstol, mens det i Norge er Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som treffer beslutningen. Det er altså klare likheter mellom barnevernssystemene i de to landene. Så hva bunner skepsisen til det norske barnevernet i?

Les også

Mistillit til norsk barnevern i utlandet: – Norges anseelse kan bli rammet

Flere overtagelser blant norske

Vi vet at det blant polske borgere i Norge prosentvis er færre omsorgsovertagelser enn blant etnisk norske. Tallene for polske barn under omsorg i Norge er 3 av 1000, mens tallet for etnisk norske er nesten 8 av 1000.

Det betyr at det er over dobbelt så mange omsorgsovertagelser blant etnisk norske. Når vi vet dette, og i tillegg vet at systemene er så like som de er, er det betimelig å spørre seg om skepsisen til det norske systemet skyldes feilinformasjon.

Det pålegger derfor de som er kontakt med den polske befolkningen i Norge, et stort ansvar for å formidle dette. Det gjelder norske myndigheter, de enkelte barnevernskontor, men også det polske miljøet i Norge. Når tillit bygges, må faktum være rådende, ikke myter eller skremselspropaganda.

Det er gledelig at ambassadøren er klar på at systemene er så like, slik at barnevernet både i Norge og i Polen kan gi den hjelpen som trengs til barn som har sin helse og utvikling truet.

Les også

Hvis debatten om barnevernet skremmer foreldre fra å søke hjelp, har vi mislykkes som samfunn | Mari Hagve, barnevernssjef i Bærum

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Polen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Aftenpostens artikkel gir et feilaktig bilde av barns rettigheter i Polen | Iwona Woicka-Żuławska

  2. KRONIKK

    Hvis debatten om barnevernet skremmer foreldre fra å søke hjelp, har vi mislykkes som samfunn

  3. NORGE

    Professor: – Norsk barnevern er i front. Det kan virke som om vi har fått svi for det.

  4. DEBATT

    Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene

  5. NORGE

    Barneminister Ropstad om kritikerne av barnevernet: – Håper jeg som KrF-er og kristen kan bidra til å bygge ned barrierene

  6. KOMMENTAR

    I Øst-Europa mener de Norge kidnapper barn. Det kan ikke bare avfeies.