Debatt

Kort sagt, tirsdag 13. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Urettferdige tiltak. Barselomsorg. Vaksine for utviklingshemmede. Forskjells-Frankrike. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden er urettferdig

Av alle merkelige debatter knyttet til korona, er vel dette en av de merkeligste: At folk som blir vaksinert, skal opptre som om de fortsatt er utsatt for smitte. Hvorfor? Jo, fordi det stadig finnes andre som ikke er vaksinert og dermed kan oppleve det som urettferdig ikke å ha samme bevegelsesfrihet.

Det brukes fagre ord som solidaritet og argumenteres med at slike forskjeller kan skape misstemning og det som verre er. Ærlig talt: Makan til vås! Hva gagner det et uvaksinert, ungt menneske at besteforeldrene skal ha det like kjipt som dem, inntil hele Norge – og for den del hele verden- er gjennomvaksinert? For vi setter vel ikke grensen ved vårt eget lille rike, når vi først snakker om solidaritet?

Ja, verden er et urettferdig sted, både den store og den lille. Noen er født med funksjonshemninger som hindrer dem i å delta på linje med oss som har vært heldigere fra starten av. Gjør vi dem en tjeneste ved å sette begrensninger på vår egen livsutfoldelse?

Andre har ikke råd til å dra til Alpene på påskeferie, eller for den til Alvdal og besøke Aukrustmuseet. Skal vi som har råd til slike eksesser, stikke pipen i sekk, da? Eller i det minste ha dårlig samvittighet og spandere noen skillinger i avlat på Kirkens Bymisjon når vi kommer mette og glade tilbake?

Hva med de gamle som tilbringer livets siste fase på traurige institusjoner og må ta til takke med en livskvalitet som du og jeg aldri hadde akseptert? (Ja, jeg vet at det også finnes bra institusjoner for gamle.) Er det ikke fryktelig dårlig gjort mot dem at vi friske og raske strener rundt på nye ski og fjonge sykler, mens de pleietrengende må ta til takke med en luftetur dann og vann ved hjelp av en sliten rullator?

Johnny Gimmestad, Etterstad, Oslo


Aftenposten tar feil om barselomsorg

Aftenposten skriver på lederplass den 31. mars at det er «alternative fakta» når lege og forfatter Gro Nylander påstar at bedre omsorg for barselkvinner og nyfødte er viktig for viljen til å få flere barn.

Avisen hevder at det derimot er forskningsbasert at foreldre bekymrer seg for søvnløshet og den fysiske belastningen ved nytt svangerskap og fødsel. Men henger ikke dette sammen?

Partiet Sentrum er opptatt av at velferdsordningene støtter opp om et bærekraftig samfunn. Når relativt unge mennesker ikke orker å utsette seg for belastningene det innebærer å føde nok barn for å opprettholde folketallet, er noe ute av balanse på samfunnsnivå. Vi frykter at dagens forventninger til foreldre i for liten grad erkjenner hvor viktig og meningsfullt, men også altoppslukende og slitsomt, det er å bære frem og ivareta et lite barn.

Barselkvinner og spedbarn må få ro til å finne seg selv igjen etter svangerskap og fødsel. Det er et krevende fysisk arbeid å bære frem og føde et barn. Mor og barn er fysisk, hormonelt og psykisk meget nært knyttet til hverandre.

Derfor må de første 18 ukene av foreldrepermisjonen kalles barselpermisjon for mor og barn. I tillegg bør foreldrepermisjonen forlenges for begge foreldre. Barnehage for ettåringer er for at de voksne skal få komme seg på arbeid igjen, ikke fordi det er det som er det beste for barnet.

Randi Rosenqvist, psykiater, og Olaf Reisegg, psykolog, Partiet Sentrum Oslo


Mild tvang er bedre enn ingen vaksine

I påsken fortalte TV 2 om Frode Larsen (45) fra Sandefjord, som ble nektet vaksine mot covid-19. Han er autist, og personalet på boligen, fastlegen og foreldrene ønsket at han skulle bli vaksinert mens far holdt rundt ham. Dette kunne ikke statsforvalteren godkjenne. Det var ikke «innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer», og tvangen var ikke forholdsmessig.

Muligens mener statsforvalteren at vaksinen er unødvendig fordi Larsen etter hvert vil bli beskyttet av flokkimmunitet. Foreldrene frykter at han i mellomtiden må isoleres i perioder for å beskytte ham mot smitte og andre mot å bli smittet av ham, og at personalet må ikle seg ansiktsmasker, hansker og smittefrakker. For en autist er disse tiltakene mye verre.

Et viktig argument for at Frode Larsen bør vaksineres, er at unge med medfødt hjerneskade har økt risiko for alvorlige sykdomsforløp. I en amerikansk studie hadde personer i alderen 17–74 år med medfødte hjerneskader 60 prosent økt risiko for å dø. For dem som var under 17 år, var risikoen tidoblet. Risikoen for senkomplikasjoner vil da også være større.

Om statsforvalterens beslutning blir stående, kan den få store negative konsekvenser for mange mennesker med medfødte hjerneskader i Norge. Jeg ber derfor ansvarlige myndigheter om å presisere at denne delen av befolkningen bør vaksineres, selv om det skulle være nødvendig med mild tvang.

Torstein Vik, professor emeritus i barnesykdommer, NTNU, og far til en utviklingshemmet kvinne


Kommentar til «Fullmånen er en illusjon»

Jeg ble forelagt en tidlig versjon av Erik Nords artikkel «Fullmånen er en illusjon» (Aftenposten Viten 23.03.) til uttalelse. Han hevder at en observatør i posisjon C på Jorden som ser Månen i posisjon M4, (se figurene i artikkelen) vil se det som vel er det nærmeste av en «fullkommen fullmåne».

Jeg påpekte at observasjonsforholdene da er langt fra optimale siden Månen vil befinne seg i horisonten med Solen i ryggen på motstående horisont. Mot en lys himmel vil da Månen se nokså blass ut, og Jordens atmosfære vil bidra til et noe uklart månebilde, som dessuten vil være litt flattrykt på grunn av lysbrytningen.

De små parallakseeffektene som Nord viser til på grunn av Solens, Månens og Jordens utstrekning vil ikke være målbare med det blotte øye. Da vil synsbildet i praksis bli det samme med eller uten de måneskalkene som Nord viser til.

I stedet for å jakte på det Nord kaller maksmåner, må det være mye mer interessant å observere det som går under benevnelsen supermåner. De opptrer når fullmånen har sin minste avstand fra Jorden. Månens observerte diameter er da 14 prosent større og lysstyrken hele 30 prosent større enn når Månen er lengst fra Jorden.

Dette er spektakulære variasjoner selv for det blotte øye. Neste supermåne skjer tirsdag 27. april.

Kaare Aksnes, professor emeritus i astronomi, Universitetet i Oslo


Utilgivelig behandlig

Et innslag sendt på den franske TV-kanalen M6 har skapt furore. Flere ministre skal ha spist på hemmelige luksusrestauranter mens Frankrike er innestengt. Det fantes nok journalister og andre «eksperter» til å mene at reaksjonene skyldtes «populisme» og folkets misunnelse av de velstående.

Innenriksministeren prøvde å slukke bålet: De eventuelle skyldige måtte trekke seg umiddelbart, tvitret han. For ministeren med ansvar for statsborgerskap, som også har forfattet boken Tør å ha sex med fyldige damer, var en bot nok. Noen vil jo bli avslørt.

Sannsynligheten for at regjeringsmedlemmer spiste på hemmelige restauranter med den selvtilfredshet straff-frihet medfører, er overveldende. Det har vært omtalt flere eksempler på korrupsjon i Frankrikes maktapparat.

Franskmenn er ikke opprørte fordi makthaverne lever i luksus. Det som er utilgivelig, er måten de behandler sine undersåtter på: Nylig satt en fattig familie på en strand og drakk rosévin. De tilhører ifølge Macron dem som er ingenting.

Alt de hadde, var kjøpt på Lidl. De ble omringet av ti politifolk i sikkerhetsvester og maskingevær. Moren så febrilsk etter en tillatelse hun ikke hadde. Faren fiklet med hendene, ydmyket foran sønnen han ikke kunne beskytte. Den lille guttens tynne armer henger rett ned. Han har lært en lekse han vil bære med seg hele livet: «Du er ingenting.»

Forbrytelsen kostet familien 4000 kroner, en tredjedel av en minimumslønn. Det er prisen på et måltid på en hemmelig restaurant.

George Chabert, professor, Institutt for historiske studier, NTNU

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Barsel
  4. Tvangsbehandling
  5. Frankrike