Debatt

En farlig journalistisk trend kan true stortingsvalget

  • Ståle Grut
    Journalist i NRKbeta og forfatter av boken Digital kildekritikk

Om norske medier lar kildene slippe unna ordinære journalistiske kontrollspørsmål, kan det i verste fall påvirke valgresultatet, skriver Ståle Grut. Foto: Thea Næs Rabe

Norsk presse lovet å bli bedre på digital kildekritikk. Likevel brukes fortsatt innhold fra ukjente kontoer på sosiale medier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sosiale medier og internett er blitt et standardverktøy for dem som ønsker å påvirke. Det gjøres gjerne åpent, gjennom reklame eller annen kommunikasjon. Men skjulte påvirkningsoperasjoner er også mer vanlig.

PST og Etterretningstjenesten er bare noen av aktørene som slår fast at det norske demokratiet kan bli skadelidende av disse.

Å spre misvisende eller oppdiktet informasjon på nettet er effektivt, billig og har tilsynelatende få konsekvenser. Derfor ser jeg med undring på hvordan norske medier gang på gang lar digitale kilder slippe unna grunnleggende kildekritisk behandling.

Norske medier har gått på limpinnen

De siste årene har store amerikanske medier i flere omganger publisert innhold fra sosiale medier som senere har vist seg å stamme fra påvirkningsoperasjoner. De er ikke alene.

I arbeidet med boken Digital kildekritikk avdekket jeg at flere av de største norske mediene, som VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV 2 og Nettavisen, også hadde gått på limpinnen. De siterte alle Twitter-kontoer som stammet fra russiske påvirkningsoperasjoner.

Redaktørene lovet i etterkant bot og bedring. Men lite ser ut til å ha skjedd.

Stort og smått – fra sosiale medier

At mediene fortsatt utøver svak digital kildekritikk, kan sees i både små og store saker.

Ukjente Twitter-kontoer får mene mangt og mye i VG om eksempelvis britiske maskorama og hertuginne Meghan eller kommentere hårfrisyrer på Oscar-utdelingen i Dagbladet.

Aftenposten siterte en brukerkonto med det treffende navnet «MissN0b0dy1» i sin dekning av kongresstormingen, uten at du som leser får vite hvem dette faktisk er eller blir gitt opplysninger som kan hjelpe å bedømme kildens troverdighet.

VG kalte nylig på lederplass dem som ukritisk sprer innhold fra påvirkningsoperasjoner, for «nyttige idioter».

Men selv etter å ha blitt grundig lurt og avslørt, fortsetter altså medier som VG å bruke digitale kilder de tilsynelatende ikke kjenner identiteten eller bindingene til.

Digitale kilder slipper billigere unna

Twitter, en plattform hvor hvem som helst kan opprette en konto, er en populær kilde til saker for norske og internasjonale medier.

En fersk studie fra Universitetet i Oxford fant spor av organisert manipulering i sosiale medier som Twitter i over 80 land.

Manipulasjon av politiske aktører i sosiale medier omtales nå som et problem i industriell skala.

En annen nylig studie fant at journalister i USA i liten grad behandler Twitter-innlegg som ordinære kilder i sine saker. Hverken avsender, innhold eller påstander granskes nøye, og nyanser og kontekst tilføres ikke før en tweet når leseren.

Det bør vekke oppsikt at digitale kilder slipper billig unna journalisters faglig kritiske blikk også i Norge. Fordi stadig flere kilder nå er digitale, og dermed langt lettere å endre eller manipulere, utgjør dette en farlig journalistisk trend.

Valg er alvor

Hvordan mediene vil dekke det kommende stortingsvalget, er derfor en reell utfordring.

Om norske medier videreformidler påstander, unnlater sentrale opplysninger om bindinger eller lar kildene slippe unna ordinære journalistiske kontrollspørsmål, kan det i verste fall påvirke valgresultatet.

Vi vet at ressurssterke aktører har som strategi å påvirke oss gjennom ulike medier. Da er det essensielt at journalister – og egentlig alle borgere – skjerper sin digitale kildekritikk.

Det første steget for norske journalister bør være å stille noen grunnleggende kontrollspørsmål til ukjente Twitter-kontoer.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  2. Kaveh Rashidi: Når sluttet fakta å være fakta?

  3. Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Sosiale medier
  3. Mediekritikk