Debatt

Kort sagt, tirsdag 13. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Psykisk helse. Fluorbruk i skiidretten. Dagsrevyens rolle. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor ikke spørre om psykisk helse?

Mental Helse er helt enig i at det investeres for lite til psykisk helse. Det har vi sagt klart ifra om i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Men Jan Ivar Røssberg og Joar Øveraas Halvorsen bommer når de angriper Mental Helses arbeid med Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema, «Spør mer», gir uendelige muligheter. Temaet gir et godt grunnlag for fagfolk til å tromme sammen et seminar eller et opprop til politikere om behov for satsing på psykisk helse.

Vi må ikke glemme at det jobbes godt og mye med forebygging og psykisk helse andre steder enn i spesialisthelsetjenesten. Blant annet i klubber, bedrifter, frivillige organisasjoner, skoler, barnehager, studenthjem, kirker og innenfor kulturlivet.

Mental Helse er stolt over å ha mobilisert stadig flere til å sette psykisk helse på dagsordenen i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.
Både Universitetet i Oslo og Nidaros St. Olavs hospital har hatt store markeringer for sine studenter de siste årene. Vi håper at spesialistene har bidratt med tid og kompetanse for å gjøre disse markeringene gode. Så inviterer vi dere til et samarbeid med Mental Helse for å få økt satsing på psykisk helse.

Le Hang Duong, nasjonal kampanjeleder, Verdensdagen for psykisk helse og Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef , Mental Helse


Hurra for fluor!

Ja, ja, da må vi ut å kjøpe fluor allikevel, da. Vi som har langrennsbarn på vei opp i junioralder, og som har levd godt med forbudet frem til 16 år. Ut å kjøpe fluor i hvitt pulver, såpe eller flytende form som produsentene nå sikkert pumper ut i butikkene igjen til hva de mener er fornuftige priser. Så hjem i smøreboden, ta på seg gassmaske og hansker for å kose seg på fredagskvelden med å klargjøre skiparken. For ikke å snakke om under konkurranser: stå i osen inne i smøreteltet og formane ungdommen om at det er strengt forbudt å komme inn. Fordi det er farlig.

«De har jo vært igjennom et helvete siden mai, med rensing av buss og alt. Stakkars smørerne våre», sier Tiril Eckhoff. «Vi er jo vant med å ha gode ski. Spørsmålet er om vi får sjokk til vinteren.»

«All den kunnskapen og alle fluorproduktene er nå ute. Vi må starte på ny. Alle har grunn til å frykte alle. Det vil bli vill vest», sier smøresjef Tobias Dahl Fenre.

Jo, da. Det er saktens tøft å være både toppidrettsutøver og smører. Men nå slipper vi å bekymre oss, fluorforbudet er opphevet. Alle kan benke seg foran fjernsynet og bivåne vinterens sportsbegivenheter i trygg forvissning om at Norge også denne gang mest sannsynlig har litt bedre ski enn de andre. Det blir flott, for det er jo slik vi er vant til å ha det.

Arne Dolven, langrennspappa, Asker Skiklubb


Dagsrevyen fyller fortsatt rollen som leirbål

Offentligheten er død, hevder stipendiat Tellef S. Raabe. Raabe mener det offentlige ordskiftet er erstattet av fragmentering og plattformdød, leirbålene er sluknet. Men bildet er ikke ensartet. Over en og en halv million fikk med seg Dagsrevyen den 15. mars i år. Etter nedstengingen av Norge var oppslutningen rundt NRKs flaggskip rekordstor.

Raabe beskriver interessant hvordan ulikhetene i medievaner har økt. Ett eksempel er nedgangen for papir- og nettaviser. Dette blir sammenlignet med nedgangen for Dagsrevyen: Rundt halvparten av alle voksne så Dagsrevyen i monopoltiden (målingene startet i 1992, anslaget referer trolig til dekning), mens kun 12 prosent så hele Dagsrevyen i 2019. For sammenligning på tvers av medier er daglig dekning bedre, dvs. hvor mange som ser hele eller deler av sendingen. Der viser tall fra Kantars TVOV-undersøkelse (offisielle tall for norsk TV) at så langt i år har 18 prosent vært innom Dagsrevyen hver dag. Ukentlig er tallet 42 prosent. Av alle som ser fjernsyn i sendetiden, velger i snitt 66 prosent Dagsrevyen hver kveld. Høyere oppslutning er det få allmennkringkastere som kan vise til.

Det er ingen tvil om at TV-seingen går ned, særlig blant yngre. I løpet av koronaperioden så vi imidlertid vekst for Dagsrevyen i alle aldersgrupper, ikke minst i nettspilleren NRK TV. I fragmenteringens tid er behovet for en redaktørstyrt kvalitetsstemplet nyhetsavsender som speiler norsk virkelighet, større enn på lenge. Dagsrevyen fyller den rollen. Leirbålenes tid er ikke over!

Hanna Thorsen, redaksjonssjef Dagsrevyen, NRK nyheter

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helse
  3. NRK

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober