Debatt

Kort sagt, onsdag 4. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Forskeres motiver. Livsvitenskapsbygget. Ordvalg i trusselsituasjon. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mistenkeliggjør om forskeres motiver

BI-professor Ole Gjems-Onstad angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Ole Gjems-Onstad påpeker ingen feil, men bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.

Frischsenteret har, som andre norske forskningsmiljøer, høy faglig integritet. Vår forskning blir gjennomgående kvalitetssikret ved fagfellevurdering i vitenskapelige tidsskrifter. I rangeringer av samfunnsøkonomiske miljøer gjør vi det bra.

Rapporten er omstridt, men den faglige uenigheten går ikke på om det er mulig at formuesskatten kan påvirke sysselsettingen både negativt og positivt. Når formuesskatten gjør kapital dyrere, vil man ønske å bruke mer arbeidskraft og mindre kapital. Uten tilgang til kreditt vil en redusere bruken av begge. Nettovirkningen må det brukes gode empiriske metoder for å finne.

Den faglige diskusjonen går på metoder for å påvise en årsakssammenheng. Dessverre er det ikke enkelt. Vi har ikke et kontrollert forsøk der noen får innført en formuesskatt og andre ikke. Skattereglene er endret hvert år.

Det er naturlig at det blir faglig debatt rundt metodevalget. Det er også våre forskere åpne for. Metodene som er brukt, er kjent i litteraturen. Hittil har ingen kommet opp med et bedre forslag til metode.

Frischsenteret vil ikke forby våre forskere å ha politiske meninger, og vi er trygge på at det ikke går ut over deres faglige vurderinger. Jeg regner med at det er slik også på BI.

Sverre A.C. Kittelsen, dr.polit., direktør, Frischsenteret

Les også

Ufin mistenkeliggjøring av forskning på formuesskatt


Fra Tippeligaen til Champions League

Nybygget for kjemi, farmasi og livsvitenskap (populært kalt Livsvitenskapsbygget) ved Universitetet i Oslo skal bli et kraftsenter for utviklingen av nye medisiner og energiløsninger. Her vil studenter og forskere forske sammen, på tvers av klassiske disipliner og fagfelt. Arbeidet vil også danne spirene til innovasjon, forretningsideer og arbeidsplasser for fremtidens Norge.

I 2019 tok Erna Solberg det første gravemaskinstikket for byggingen, som har et samlet budsjett på over 6 milliarder kroner. Det er en enorm sum, men demonstrerer at myndighetene har vilje til å foreta viktige investeringer, som når en god fotballklubb investerer med mål om å vinne Champions League.

Men byggeprosjektet er i krise på grunn av en kostnadssprekk på over en milliard kroner, som ikke kan lastes universitetet.

Regjeringen har foreløpig sagt at budsjettet skal holdes. Dette vil bety at bygget muligens må forenkles og reduseres, sannsynligvis med en tredjedel.

Prosjektet vil da falle i fisk fordi alle hovedkomponentene i bygget er like vesentlige for helheten. Fjerner man for eksempel Kjemisk institutt, vil denne bærebjelken i forståelsen av biologiske prosesser (og dermed medisin, farmasi og bioteknologi) ikke lenger være like tilgjengelig for den planlagte forskningsdugnaden.

Klimaendringer, pandemier og antibiotikaresistens krever tverrfaglig forskning. I Livsvitenskapbygget vil kjemikere, farmasøyter og medisinere forske sammen på problemstillinger som hvert enkelt miljø ikke klarer å løse på egenhånd.

Å finne løsningene på vår tids problemer er langt fra gratis, men gevinsten vil være enorm. Statsminister Erna Solberg (H): Tenk stort, tenk Champions League! Et nedskalert livsvitenskapsbygg tar oss ikke til finalen.

Steven Wilson og Lise-Lotte Gundersen, professorer, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo


Om verbet tissa

At litt ‘fake news’ vert servert, er til å leva med i ei dramatisk verd. Aftenposten serverte falskt nytt 30 oktober, då forsvarar John Christian Elden fekk prosedera over to-tre sider. Det stod: «Da språkprofessor Sylfest Lomheim var ekspertvitne og mente at voksne menn ikke bruker ordet tisse, var det mange som lot seg underholde.»

Eg sa (og skreiv i rapporten til retten) at menn kan bruka verbet tissa – til barn, i familierelasjonar osv. Men at det var lite sannsynleg at ein mann ville skriva «tisse på et brev» i ei trusselsending. Ordval er avhengig av situasjon.

Elden sat og høyrde på. Reknar med at han siterer meg korrekt. No opplever eg at folk – utan å ha lese verken min rapport eller dei fire breva – har klare meiningar om kva eg sa i retten.

Hadde Aftenpostens medarbeidar ein slett dag?

Sylfest Lomheim, språkviter

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Trusler
  3. Språk
  4. Forskning og vitenskap
  5. John Christian Elden

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november