Debatt

Kort sagt, torsdag 17. desember

  • Debattredaksjonen

Barnevernet. Muhammed-karikaturen. Hytta som miljøproblem. Sykehus og smitte. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barnevernstjenesten og meningsskapende samtaler

I Aftenposten 4. november hevder advokat Geir Kjell Andersland at barns meninger ikke kommer godt nok frem i møte med barnevernet. Professor Reidun Follesø uttalte nylig at barnevernet må bli bedre til å spørre, høre og dokumentere barns fortellinger.

En ny studie om barns erfaringer i barnevernet, utført ved Universitetet i Sørøst-Norge, dokumenterer behov for mer kunnskap og tydeligere fremgangsmåter når barnevernsansatte skal samtale med barn. Mange er opptatt av å lytte, men mangler ferdigheter i å analysere hva barn forsøker å formidle. Vurderinger blir derfor ofte ikke presise nok.

FNs barnekonvensjon gir barn rett til deltagelse i saker som angår dem. Retten er i noen grad utvidet til å omhandle profesjonell støtte i meningsarbeid. Det vil si prosesser som bidrar til at barn skaper orden og mening i situasjonen de er i.

Studien slår fast at ansatte i barnevernet i begrenset grad tar initiativ til slike meningsskapende samtaler. Dette dokumenterer behovet for å styrke faglig kompetanse og opplæring i yrkesutøvelsen, slik at barn blir ivaretatt og egnede tiltak iverksatt.

Trond Frigstad, universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge


Qureshis grunnleggende misforståelse

Islam Net-leder Fahad Qureshis siste innlegg i Aftenposten 14. desember avslører en grunnleggende misforståelse. Han baserer hele sin argumentasjon på at Kurt Westergaards karikaturtegning viser et generelt muslimhat (islamofobi). Særlig fordi Qureshi selv opplyser at han ønsker en «intellektuell og akademisk» debatt, burde han akseptere at de fleste opplyste mennesker oppfatter karikaturtegningen som en ytring om den voldelige islamisme, og ikke som et generelt angrep på islam eller muslimer.

At kritikk mot vold og ekstremisme, som også Qureshi opplyser å ta avstand fra, innebærer generelt muslimhat, er like lite treffende som å påstå at kritikk mot vold og ekstremisme gjort i andre religioners navn er hat mot kristendom, buddhisme, jødedom etc.

Jeg tror Islam Net og dets leder ville ha mye å tjene på noe så enkelt som å si seg enig med alle dem som kritiserer vold og drap begått i enhver religions navn, selv om man (som meg) tidvis kan finne kritikken smakløs, som for eksempel karikaturtegningen.

Andreas Mellbye, advokat


Den norske hytta er blitt et problem!

I Aftenposten 9. desember konfronterer Jin Xue ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) noen lengelevende myter om den norske hyttekulturens fortreffelighet. Hytta eksisterer ikke lenger i symbiose med naturen, men er snarere blitt en parasitt som truer med å undergrave den økologiske balanse vi alle til syvende og sist er avhengige av.

Det norske landskapet perforeres i stor hastighet med alvorlige konsekvenser for mange truede arter, men også for hele menneskeheten. I høst kom det for første gang en vitenskapelig rapport som kobler sammen biodiversitet og global oppvarming: «A ‘Global Safety Net’ to reverse biodiversity loss and stabilize Earth’s climate». Bare 15 prosent av verdens landarealer er vernet. Skal tap av biodiversitet og klimaendringer reverseres, må arealet økes til over 35 prosent. I Sør-Norge kan bare 5 prosent defineres som villmark, så ideen om at norsk natur er uendelig, er med andre ord en farlig vrangforestilling.

Norske arkitekters landsforbund mener at all planlegging må skje bærekraftig, på grunnlag av dokumentert kunnskap og kompetanse. Lokal planlegging må derfor alltid settes i en større kontekst, og økologikompetanse må styrkes. Arkitekter og landskapsarkitekter trenes til å ta dette ansvaret, og vi drøfter gjerne med beslutningstagere hvordan en destruktiv utvikling for norsk natur kan reverseres.

Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund


Nye sykehusbygg i Oslo blir like smittefarlige som sykehjem

Bjørn Atle Bjørnbeth og Jan Frich (Aftenposten 11. desember) mener det er misvisende å kalle nye Gaustad-Aker med 12 etasjer for «smittetårn». De viser til etterkrigstidens kompakte høyblokksykehus, da antibiotika fremdeles hadde god effekt og sykehussmitte var håndterbart. Nye Gaustad-Aker er hverken moderne eller pandemisikkert.

Bjørnbeth og Frich bygger smittetårn ved nye Gaustad (60 m) og nye Aker sykehus (69 m) fordi de mangler tomt. Men tårnbygg er gigantiske smittefeller (Andersen BM, Dagens Medisin 19.11). Smitterapporten for Gaustad-Aker (OUS 21.9) mangler grunnlag, risikovurdering og nødvendig sikring mot luftsmitte (Andersen BM, Dagens Medisin 2.12). Den er tilpasset eksisterende tegninger; like fortettet og arealsparende som «gårsdagens sykehus» og dermed like smittefarlige som sykehjem.

Risikopasienter med covid-19 kan smitte ned sykehus på få dager, siden smitten følger luften og overføres på fem minutter (Kwon, J Korean Med Sci 30.11.20).

Luftsmittesikre løsninger for ventilasjon, trapp, heis, elektro, data, VVS, med mer, finnes ikke for høyblokkbygg. Bare god avstand med separate løsninger i lave bygg som Ullevål vil hindre smittespredning.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnevernet
  3. Muhammed-karikaturer
  4. Oslo universitetssykehus (OUS)
  5. Hytteutbygging