Debatt

Rikshospitalet må slutte å spre myter om kjønnsbekreftende behandling

  • Aleksander Sørlie
    Fagansvarlig, PKI
  • Luca Dalen Espseth
    Rådgiver i FRI

Rikshospitalet har siden 1979 hatt landsfunksjonen for behandling av kjønnsinkongruens. Foto: Geir Olsen/NTB

Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens bør spre nyansert og faglig solid informasjon. I stedet sprer de unødvendig frykt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har du lest noe som helst om transpersoner i pressen de siste par årene, så er det to ting som du helt sikkert har fått med deg.

Den ene er at det er en eksplosiv økning av antallet pasienter som henvises til kjønnsbekreftende behandling. Den andre er at majoriteten av disse ble tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen.

Særlig har Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens (NBTK) på Rikshospitalet kommet med en rekke uttalelser som har bidratt til at disse ideene har fått etablere seg som sannheter i norsk offentlighet. Problemet er at det ikke er sant.

Aleksander Sørlie er fagansvarlig i PKI, pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Luca Dalen Espseth er rådgiver i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Det er ingen stor økning i henvisninger. Det har ikke vært det på flere år.

Uetisk fremstilling av antall

Legger vi NBTKs egne tall til grunn, ser vi at antallet henvisninger for både voksne og barn flatet ut rundt 2018 og har holdt seg relativt jevnt siden da.

I Sverige har veksten ikke bare stanset, men gått betydelig ned de siste par årene.

Likevel deler klinikksjef Kim Alexander Tønseth sin bekymring for at «stadig flere» oppsøker helsehjelp. Til NRK sier han at «rundt 700 personer» ble henvist til dem i løpet av 2020.

Men dette er i strid med deres egen årsrapport. Der skriver NBTK om 566 nyhenviste pasienter dette året. Med mindre rapporten har store mangler, er det vanskelig å se hvordan Tønseth kan få et så høyt tall uten å jukse med statistikken.

Det ville ikke være første gang.

Les også

Frank Rossavik: Kravet om sterilisering for å få bytte juridisk kjønn, var et overgrep. Det minner om tvangssteriliseringen av tatere.

NBTK har tidligere hatt en tendens til å telle pasienter dobbelt, for eksempel ved å inkludere interne henvisninger (slik som overføringer fra barne- til voksenteamet) i sin statistikk over henvisninger. Dette gir et tall som er betydelig høyere enn det reelle antallet henviste pasienter.

Å føre slik statistikk er ikke galt i seg selv, men det er dypt uetisk å fremstille det som en telling på antall personer henvist.

Særlig ansvar for god informasjon

En annen myte har fått fotfeste i offentligheten. Det er at majoriteten som oppsøker hjelp, ble tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen.

I realiteten var kjønnsfordelingen for fjorårets henvisninger tilnærmet eksemplarisk jevn, med en liten overvekt av pasienter tildelt et mannlig kjønn ved fødselen. Det er ikke flere transmenn som oppsøker hjelp, de bare gjør det i noe yngre alder.

Den nasjonale behandlingstjenesten har et særlig ansvar for å spre nyansert, oppdatert og faglig solid informasjon om kjønnsbekreftende behandling. I stedet sprer de myter og unødvendig frykt. Veksten i antallet henvisninger har stoppet. Nå er det på tide at Rikshospitalets spredning av feilinformasjon gjør det samme.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Vårt usunne forhold til transpersoner

  2. Det er farligere å være en transperson enn å møte en

  3. Han ble født som Tuva. Nå vil 16 år gamle Thomas bli kjønnsoperert for å bli gutt.

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Transseksuell
  3. Statistikk
  4. Rikshospitalet