Massetesting i skolen – når mørketall blir lyse
Massetesting av skoleelever er ikke veien ut av pandemien.
Se navn på alle forfattere nederst i artikkelen.
«Vi kan ikke teste oss ut av pandemien», sa statsminister Erna Solberg (H) 7. april. Men hun vil likevel innføre massetesting av skoleelever fordi det kan «føre til at vi kan holde skolene åpne og unngå rødt nivå fremover».
Det er kommunene som har de strengeste koronatiltakene, (tiltaksnivå A), som skal begynne med massetesting. Oslo kommune ønsker å begynne massetesting allerede denne uken.
Vi har erfaring fra massetesting på Universitetet i Oslo fra i mars. Om lag 2700 personer ble testet, syv (0.3 prosent) av disse hadde positiv test. Selv om målet var å se om massetesting kunne bidra til å holde utdanningsinstitusjoner åpne uavhengig av smitteomfanget i samfunnet for øvrig, ble universitetet stengt.
Testing, isolering, smittesporing og karantene, såkalt TISK, er et effektivt smitteverntiltak. Ved å teste mange kan vi finne personer som har positiv test uten at de har symptomer. Ved å isolere disse kan man forhindre videre smitte. Dermed kan vi bryte videre smittekjede. I teorien er derfor massetesting en god idé.
Mørketall blir lyse
Når vi massetester, finner vi smittede uten symptomer, såkalte mørketall. Massetesting på skolene påvirker derfor smittetallene for barn og ungdom.
Om vi antar at 1 prosent av befolkningen i Oslo er smittet, tilsvarer det 7000 personer av 700.000 som bor i Oslo.
Før utstrakt testing var om lag 15 prosent av de smittede i aldersgruppen 10–19 år. Det vil si 1050 barn. Folkehelseinstituttet antar at vi bare finner 60 prosent av de smittede uten massetesting, altså 630 personer.
Om mørketallet for denne aldersgruppen blir belyst med massetesting, finner vi de resterende 40 prosent. Økningen på 420 smittede betyr ikke at det er økt smitte, men at mørketall er blitt lyse. Men en slik økning vil fort kunne bli et argument for strengere tiltak. I så fall blir effekten det stikk motsatte av det regjeringen hevder er bakgrunnen for å innføre massetesting; å holde skolene åpne.
Myndighetene må derfor ha is i magen når de begynner å masseteste. At smittetallene går opp, betyr ikke at det er mer smitte.
Ringvirkninger
Når smittetallene øker med massetesting i skolen, vil flere settes i karantene. I og med at det også er innført ventekarantene for familiemedlemmer til elevene som må i karantene, vil også disse settes i karantene og bli anbefalt å teste seg. Da kan vi komme i en ond sirkel med mer testing og flere i karantene som fører til enda strengere tiltak, selv om smitten egentlig ikke øker.
La oss bruke samme eksempel som beskrevet over. Om vi antar det er 15 barn i hver klassekohort, og disse har ett søsken og to foresatte, vil 60 personer bli satt i karantene for hver smittet.
Massetestingen alene vil føre til at vi finner 420 flere smittede barn i Oslo uten at smitten egentlig øker. Om vi antar at halvparten av disse er i samme klassekohort, betyr det at 12.600 personer i tillegg til de 18.900 som må i karantene ved ordinær testing, skal i karantene som følge av massetesting.
Noen av disse må på jobb i skole, barnehage, sykehjem eller sykehus. Det er åpenbart at det har betydning for arbeidsplassene og medfører reduserte tjenester fordi ansatte er i karantene.
Ikke «sant» testsvar
For å komplisere bildet ytterligere vil det være mange som tester falskt positivt eller falskt negativt.
Det betyr at personer som tester seg, får et svar som ikke er «sant». Danske data viser at om lag 50 prosent av de med positivt hurtigtestsvar ikke var smittet med viruset. Konsekvensen er at flere blir regnet som smittet og må i karantene. Danske hurtigtester fanget også kun opp halvparten av dem som er smittet. Det betyr at vi ikke kan stole på testen.
Selv om massetesting skal være frivillig, er det mange konsekvenser for barn og unge. Det vil fort bli et press på unge om at de skal teste seg. Økt fokus på smitte kan føre til psykiske lidelser som tvang, spiseforstyrrelser, depresjon og angst.
Det foreligger ikke god kunnskap om massetesting. Aller helst burde vi derfor prøve ut dette med gode vitenskapelige metoder, slik vi vanligvis gjør i medisin, men det er fristende å teste seg ut av pandemien. Tiltakene er tunge, og vi lengter etter et vanlig liv. Men er massetesting veien ut?
Om 1 prosent av alle i Oslo er smittet, betyr det samtidig at 99 prosent ikke er det. Vi har alltid akseptert risiko for lidelse og død i våre liv. Det er på tide at vi nå styrer vekk fra smittetallene i skolen og isteden fokuserer på hvordan vi skal legge til rette for at våre unge kan ta igjen den tapte skoletiden.
Mette Kalager, lege og professor
Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
Anne Kveim Lie, lege og førsteamanuensis
Magnus Løberg, lege og førsteamanuensis
Lise M. Helsingen, lege og doktorgradskandidat
Michael Bretthauer, lege og professor
