Debatt

Skal vi øke kapasiteten i helsetjenesten og la smitten spre seg? Nei, det lar seg ikke gjøre.

  • Bent Høie
    Bent Høie
    Helse- og omsorgsminister (H)
Helseminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse om det muterte koronaviruset.

Kapasiteten kommer aldri til å bli stor nok.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Terje Tvedt skriver både langt og klokt om bærekraft og pandemier i Aftenposten.

Jeg er enig i mye av det. Vi må forberede oss enda bedre på kriser som den vi står i nå. Vi må bygge opp intensivkapasiteten og utvikle en fleksibel helsetjeneste. Mye av dette er vi i gang med allerede. Men når Tvedt kommer til løsningene, skiller vi lag.

Han peker på at vi gjennom pandemien har snakket mye om å unngå at smitten blir så høy at helsetjenesten bryter sammen. Hvorfor ikke øke kapasiteten slik at den ikke bryter sammen? spør han.

Det er spørsmål flere stiller.

Kunne vi levd friere og sluppet smitten mer løs hvis vi hadde hatt flere sengeplasser på intensivavdelingene våre? Det høres ut som en enkel og god løsning, men er det ikke.

Mange dødsfall

Hvis vi åpner mer opp og slipper smitten løs, vil det ta kort tid før helsetjenesten vår er overveldet, selv med langt flere intensivplasser enn i dag. Vi har sett det skje i land etter land. Når smitten først sprer seg, blir det i løpet av kort tid så mange smittede og syke at helsetjenesten ikke makter å gi alle behandlingen de trenger, selv om intensivkapasiteten er høy.

Sykehusene mangler ikke bare plass til å behandle pasientene. De mangler også fagfolk som kan behandle dem. Å ruste opp helsetjenesten for å møte en bølge slik vi nå ser i mange land, lar seg rett og slett ikke gjøre.

Hvis smitten i samfunnet blir høy, vil den ramme skrøpelige eldre som ikke tåler intensivbehandling. Det vil føre til mange dødsfall i den eldre delen av befolkningen.

Les også

Terje Tvedts kronikk: Bærekraft i virusfryktens tid

Vi lever et liv som for ett år siden var absurd utenkelig, skriver Terje Tvedt.

Bygger opp intensivkapasiteten

Tvedt er opptatt av bærekraften i den norske helsetjenesten. Å hindre at mennesker blir syke, er mer bærekraftig enn å la dem bli syke og bruke store ressurser på å bygge opp kapasitet til å behandle dem.

Ikke minst når vi vet at kapasiteten aldri vil bli stor nok.

Terje Tvedt forteller om ingeniøren Joseph Bazalgette som på 1800-tallet laget et system for å skille drikkevann og kloakk, og slik stoppet spredning av kolerabakterien i London. Han hindret at byens innbyggere ble syke og døde. Vårt mål er det samme.

Når det er sagt. Vi vil bygge opp intensivkapasiteten og utdanne flere fagfolk på dette feltet. Det vil vi gjøre fordi arbeidsbelastningen er svært stor for dem som jobber på intensivavdelingene, og fordi det vil gjøre oss bedre rustet for kriser.

Men når vi bygger opp kapasiteten, kan vi ikke bare måle den opp mot de største krisene. Da blir mange senger stående tomme og mange fagfolk gående uten å få brukt kompetansen sin med mindre landet er rammet av en pandemi.

Intensivkapasiteten må være fleksibel. Den må kunne skaleres opp når vi rammes av kriser, og skaleres ned når hverdagen vender tilbake. Slik er dagens intensivberedskap også.

Les også

Aftenposten historie: Den vanskelige veien mot forebyggende smittevern

Kommunene står i første linje

Beredskap handler om langt mer enn å ha nok intensivplasser på sykehusene. Det handler ikke minst om å ha beredskap til å oppdage og slå ned smitte raskt.

I Norge er det kommunene som står i første linje og gjør denne viktige jobben. Når de fanger opp og slår ned lokale utbrudd, beskytter de ikke bare sine egne innbyggere. De beskytter hele landets innbyggere fordi de forhindrer at et lite utbrudd vokser til en stor smittebølge.

Terje Tvedt forteller at de i Kina bygget systemer med diker for å takle flommene som var en konstant fare for dem som bodde på slettene langs Den gule elv.

Vi har noe som ligner. 356 kommuner med lokal kunnskap og lang erfaring i første linje.

Tvedt teller sykehussenger og sammenligner Norge med andre land som har flere senger pr. innbygger. Han tar ikke med i beregningen at Norge har en godt utbygget kommunehelsetjeneste, som mange andre land ikke har. De fleste eldre som er blitt syke av covid-19, har fått god behandling på sykehjemmet der de bor.

Les også

Sverige krever negativ koronatest for alle innreisende – sender soldater til grensen mot Norge

Best å holde smitten nede

Det stemmer at antall sykehussenger har gått ned i Norge, som i mange andre land. Sykehusbehandling er noe helt annet i dag enn for noen år tilbake. Det som tidligere var kompliserte inngrep som førte til innleggelse i mange dager, blir nå utført på dagtid uten at pasienter trenger å legges inn.

Sykehusene følger oftere opp folk hjemme, og vi får stadig flere oppsøkende team som behandler pasientene der de bor.

Det stemmer at vi har snakket mye om at helsetjenesten kan bryte sammen hvis vi mister kontrollen over smittespredningen i Norge.

Men vi har også snakket mye om at høy smitte vil gå utover veldig mange og veldig mye.

Barn og unge i mange land får nå ikke gått på skole eller vært sammen med venner fordi samfunnet er stengt ned på grunn av høy smitte.

Mange mennesker i mange land strever med isolasjon og ensomhet, bedrifter går konkurs, og arbeidstagere mister jobben.

Et utvalg ledet av professor Steinar Holden har slått fast at det er best for samfunnsøkonomien å holde smitten nede, slik vi har gjort i Norge.

Skal gjøre forbedringer

Koronakommisjonen som regjeringen har satt ned, kommer til helt sikkert til å peke på mangler ved beredskapen da pandemien rammet. Det skal vi bruke til å gjøre forbedringer slik at vi er bedre rustet neste gang vi blir rammet av en pandemi eller en krise.

I Norge har smitten vært lavere og samfunnet åpnere enn i de fleste andre land under pandemien. Men belastningen har vært stor. For innbyggerne, for helsetjenesten, for næringslivet. Men selv om ettertiden helt sikkert kommer til å vise at vi kunne gjort mye annerledes, er jeg sikker på én sak: Om vi hadde åpnet mer, ville belastningen blitt større. Mye større.

Les også

  1. Kronikk: Rapport fra en engelsk lege

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Beredskap