Debatt

Kort sagt, onsdag 3. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Overvekt. Innvandring og smitte. Vannkraft. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Overvekt: Politikk eller psykologi?

Hilde Østby skriver i Aftenposten 31. januar at det beste vi kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder kropp og mat, er å begynne med å gi alle en fastpsykolog. Jeg er enig med Østby i at kropp og psyke henger sammen, men hovedårsaken til problemet er ikke psykologisk.

Faktum er at kroppsvekten har økt på gruppenivå de siste årene. Dette skyldes nok ikke psykologiske faktorer hos enkelte individer, men økt velstand i samfunnet og rikelig tilgang på kalorier.

Kroppen er gjennom evolusjonen «designet» slik at den hele tiden søker raske kalorier. Vi er skapt sånn. Vi velger ikke selv å legge på oss. Vi er genetisk disponert for å lagre kalorier som fett i kroppen. Det er blitt vår tids forbannelse. Når kalorier er tilgjengelig i overflod, hoper fettet seg opp i kroppen.

Psykologisk behandling kan være til stor hjelp for å lære seg å leve med overvekt. I enkelte tilfeller kan det også motivere til vektreduksjon, men å snakke om følelser reduserer ikke tilgangen på usunne matvarer.

Overvekt er et samfunnsproblem. Medisinen er universelle tiltak rettet mot å bedre folkehelsen. Når Fremskrittspartiet presser regjeringen til å redusere avgiftene på søtsaker, alkohol og snus, legger de stein til byrden. Burde det ikke være politikernes oppgave å gjøre det vanskeligere å legge på seg? Ikke lettere?

Jeg takker for tilliten, Østby, men jeg er redd hverken fastpsykologene eller fastlegene makter å løse dette problemet alene. Her må hele samfunnet bidra.

Rune Flaaten Bjørk, universitetslektor og psykologspesialist, Universitetet i Oslo, medlem, Bærum SV


Aftenpostens bekymring

Ifølge lederartikkelen 29. januar er Aftenposten bekymret for smitte blant innvandrere. Det «må tas på alvor». Skylden plasseres ved å nevne «sosiale forventninger, manglende tillit til offisiell informasjon eller religiøse overbevisninger».

Dette er en gjentagelse av Aftenpostens skildring av innvandrere siden starten av pandemien. Ansvaret ble plassert hos individer født utenfor Norge med overskrifter som «Innvandrersmitten bekymrer».

Avisen spør i liten grad hvorfor innvandrere er overrepresentert blant smittede, og heller ikke konsekvensene. Det er lite å finne fra Folkehelseinstituttets (FHI) rapport fra november 2020, som viser høyere dødelighet og alvorlig covid-19 forløp hos innvandrere, ved koronasmitte, sammenlignet med norskfødte.

FHIs rapport i november er i tråd med data fra Storbritannia, der Office of National Statistics (som tilsvarer SSB) har konkludert at etniske forskjeller i dødelighet i størst grad skyld yrkeseksponering, geografi (by mot land) og sosioøkonomi.

Analysene viser at etniske grupper som er overrepresentert blant smittede, også er overrepresentert i yrkene med mest eksponering for viruset, og for nær kontakt med mennesker. Det samme tydes av en såkalt pre print-artikkel forfattet av FHI. Nærkontakt fører til økt smittespredning, og innvandrere bor ifølge SSB i snitt trangere.

Denne informasjonen er lett tilgjengelig, og antyder flere forklaringer til smittens overrepresentasjon blant utenlandskfødte. Aftenpostens gjentagende bekymring er legitim, men også en begrenset og selektiv formidling av et mer sammensatt samfunnsfenomen.

Patji Alnæs-Katjavivi, lege


En lesende lektors spørsmål

Englands særegne vannlandskap var en nødvendig brikke i det store puslespillet som forklarer hvorfor den industrielle revolusjonen startet nettopp i England. Jeg tror ikke professor Terje Tvedt og jeg er uenige i det. Et viktig spørsmål er imidlertid dette:

Hvorfor forsøker ikke Tvedt å kvantifisere bidraget fra ulike energikilder i perioden (1760 – 1820) for det industrielle gjennombruddet? Skjedde det en vekst i andre energikilder enn vannkraften, som kan forklare at vannkraften, naturens gave til England, fikk industriell betydning?

Tony Wrigley, professor i økonomisk historie, gjør nettopp det i boken Energy and the English Industrial Revolution.

Basisen for den industrielle revolusjon var masseproduksjon av billig jern av høy kvalitet ved hjelp av koks. Av jern ble det laget forbedrede vevstoler og spinnemaskiner. Av jern ble det laget sylindre og andre komponenter til dampmaskiner.

Kvekeren og entreprenøren Abraham Darby fant i 1709 en metode som kunne masseprodusere støpejern billig i smelteovner fyrt med koks av steinkull. Ovnen var plassert i en dal der isbreer hadde skåret gjennom årer av kull og jernstein, slik at ressursene var umiddelbart tilgjengelige. En kort vannvei kunne levere kullet og malmen direkte.

England hadde derfor ikke bare, som Tvedt riktig påpeker geografisk, men også geologisk flaks.

Sven Røgeberg, lektor og skribent


Stabil skattepolitikk

I et innlegg i Aftenposten 26. januar svartmales Arbeiderpartiets skattepolitikk med høye tall som ikke er til å kjenne igjen. Vi er blitt vant med at høyrekreftene bruker gaffel på kalkulatoren når de viser til Arbeiderpartiets skattepolitikk, så vi lar matematikken i Fastings innlegg ligge for denne gang. Viktigere er de prinsipielle retningslinjene for skattesystemet vårt og hva vi skal bruke skattekronene på.

Den økonomiske krisen under og etter koronapandemien ser ut til å bli dyptgripende og med langvarige konsekvenser. I skrivende stund stenges og åpnes deler av landet ned. Igjen og igjen.

Folk og bedrifter trenger nå mer forutsigbarhet for egen økonomi. Arbeiderpartiet skal sørge for at folk med vanlige og lave lønninger skal betale mindre i skatt, mens folk med høye inntekter og formuer skal betale mer i skatt.

I stort betyr dette at skattenivået for folks inntekter forblir uendret. Dette gjelder da også for bedriftene og selskapsskatten. Arbeiderpartiet foreslår at den forblir på 22 prosent ut neste stortingsperiode.

I 2016 ble et stort flertall på Stortinget enige om hvordan innretningen på formuesskatten skulle være. Formuesskatteforslaget vårt er bygget over prinsipper som et bredt flertall har sluttet seg til. Vi foreslår å sette verdifastsettelsene på aksjer og driftsmidler likt med næringseiendom, altså 80 prosent.

Fasting angriper denne verdsettelsen fra skatteforliket som om det betyr døden for norsk næringsliv. Men Stortingets flertall, inkludert Høyre og Frp, sluttet seg til dette. Enigheten kunne betydd stabilitet og ro i skattepolitikken i lang tid. Når høyreregjeringen løper fra denne enigheten, blir det mindre stabilitet.

Det første målet er å bli kvitt pandemien. Deretter skal vi få folk i jobb, styrke velferdsstaten og kutte 20 millioner tonn CO2-utslipp i en fei. For å lykkes trenger vi alles bidrag. Også de med store formuer må bidra.

Eigil Knutsen

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Overvekt
  3. Vannkraft
  4. Kull
  5. Koronaviruset
  6. Innvandring