Kronikk: EUs asylpolitikk strammes inn | Jan-Paul Brekke

EU-kommisjonen vil at de felles asylreglene skal bli sterkere styrt ovenfra. Det skal ikke være rom for nasjonale tilpasninger.

Det kom over en million asylsøkere og flyktninger til Europa i fjor. Landene reagerte ved å stenge grensene og innføre tøffere regelverk. EU fikk kritikk for å være handlingslammet.

Byråkratene har summet seg

Nå ser det ut til at byråkratene i Brussel har fått summet seg. EU-Kommisjonen foreslo nylig omfattende endringer i den felles asylpolitikken. Det nye regimet er strammere. Den norske regjeringen vil nok nikke anerkjennende til mange av endringene som foreslås.

Bakgrunnen er kjent:

• Asylreglene i Europa var ikke beregnet for så mange asylsøkere som det kom i fjor.
• Dublin-ordningen brøt sammen og Schengen-samarbeidet ble satt ut av spill.
• Landene gikk tilbake til gammeldagse grensekontroller og endret sine egne regelverk for å avskrekke nye ankomster.

Så stoppet ankomstene, i alle fall til Nord-Europa. Asylavtalen med Tyrkia stanset ruten til Hellas. Båtene over Middelhavet fra Libya til Italia har fortsatt å komme, men det kommer ikke flere enn i fjor. Tilsammen har dette gitt et pusterom for europeiske myndigheter.

EU-Kommisjonen har brukt våren til å tenke ut en ny flyktning- og asylpolitikk. Her er de viktigste elementene:

Tvinger frem felles politikk

EU-kommisjonen foreslår at landene nå skal tvinges til lik praksis i asylbehandlingen.

Det skal ikke bety noe for asylsøkeren om han eller hun kommer til det ene landet eller det andre. I alle fall ikke når det gjelder hvordan søknaden behandles, hvilke tidsfrister som settes og hvilke forhold man skal tilbys mens man venter på en avgjørelse.

Kommisjonen vil at de felles asylreglene skal bli sterkere styrt ovenfra. Det skal ikke være rom for nasjonale tilpasninger. Nå er det plikt som gjelder.

EUs støttekontor for asylsaker skal få en langt større rolle. Kontoret har allerede fått stadig flere oppgaver de siste årene i forbindelse med de økte ankomstene. Nå skal denne institusjonen også overvåke landenes saksbehandling.

Målet er at en asylsøker som kommer til Hellas skal få samme behandling som hvis han eller hun kom til Tyskland. Dette skal gjøre at de som kommer til Europa holder seg i det landet de kommer til.

Her ligger en av nøkkelutfordringene ved både det gamle og det nye systemet. Hvordan hindre at folk reiser videre?

Kommisjonen foreslår nå tøffe virkemidler for å hindre at folk reiser videre, som lokal meldeplikt og i noen tilfeller fengsling. Blir en flyktning med opphold påtruffet i et annet land enn der han eller hun er registrert, starter nedtellingen mot permanent opphold på nytt.

Utfordringen her er selvsagt at det er mange forhold som gjør et land mer attraktivt enn et annet, og ikke bare asylpolitikken. Mulighetene for en fremtid, at man kjenner noen som har reist i forveien, støtten man får til å integreres og komme i gang med livet. Men, nå skal altså i hvert fall asylbehandlingen være lik.

Beskyttelse så lenge det trengs

Landene skal nå sjekke om flyktninger fortsetter å ha behov for beskyttelse også etter de har fått opphold. Har forholdene i hjemlandet forandret seg siden de fikk innvilget søknaden? I så fall kan oppholdstillatelsen trekkes tilbake.

Dette ligner på forslagene som ble diskutert og vedtatt i Norge i vår. Denne bevegelsen i retning av mer midlertidige tillatelser er viktig å merke seg. Flere utfordringer følger med på lasset, som for eksempel ekstraarbeid for landenes byråkrater og mulige effekter på integreringen.

Byrdefordeling

Ankomstene i fjor ga store skjevheter mellom landene.

Italia og Hellas fikk mange ankomster som førsteland, mens Tyskland og Sverige tok imot brorparten av søkerne til Europa. Men, også land som Østerrike og Norge fikk en relativt stor belastning sammenlignet med andre land.

Nå foreslår Kommisjonen en «rettferdighetsmekanisme».

• Alle søknader skal overvåkes av det nevnte asylkontoret, som så skal si fra når enkeltland overbelastes.
• Nye søkere skal da fordeles på land med mindre trykk.
• Hvis disse landene nekter, vil de måtte betale rundt to millioner kroner i kompensasjon for hver søker de ikke mottar.
• Pengene går til landet som til sist tar imot søkeren.

På sikt ønsker man at alle søknader skal behandles av et felles europeisk organ. Deretter skal søkerne fordeles på mottagerlandene. Norske myndigheter var raskt ute med å støtte dette ambisiøse forslaget, selv om en slik løsning ligger litt frem i tid.

Kortere ventetid

Flere tiltak skal gi raskere behandling av asylsøknadene: Først blir det en absolutt plikt til å avgi fingeravtrykk. Her har praksis variert. Nå strammes dette inn. Uten fingeravtrykk blir saken avvist.

EU vil også innføre en rekke tidsfrister som skal sikre raske avgjørelser, for eksempel når det gjelder muligheten til å anke. Samtidig ser man at mange land sliter med at det tar lang tid å behandle sakene.

Hva betyr utviklingen for Norge?

Norge har tradisjon for å følge EU når det gjelder flyktning- og asylregler. Noen av disse har vi forpliktet oss til. I andre tilfeller står vi friere. Likevel velger Norge ofte tilpasning. Det er flere grunner til det.

Vi er allerede med i Dublin- og Schengensamarbeidet. Det betyr at vi må forholde oss til reglene som innføres i EU-landene også når det gjelder asylbehandling, hvilken status som innvilges og hvilke rettigheter asylsøkerne skal ha underveis.

Men, norske myndigheter følger også EU for å sikre at Norge ikke fremstår som mer attraktivt enn andre asylland. Det er et mål for denne regjeringen, og det var det for den forrige. For øyeblikket er det liten fare. De norske asylinnstramningene fra i vår bidrar til det. Selv om de fleste av EUs forslag er restriktive, er det fortsatt et stykke igjen.

Den sittende regjeringen og de fleste av partiene bak asylforliket, vil være enige i mange av forslagene. Norske politikere ser like klart som alle andre at det er behov for sterkere koordinering i Europa på flyktning- og asylområdet.

Men, man ser også utfordringene. Vil landene bli med på byrdefordelingen? Og hva betyr trusselen om å trekke tilbake oppholdstillatelser for integreringen? Ingen ønsker mer utenforskap og økte motsetninger i Europa.

Kronikken springer ut av prosjektet Eurostrain, finansiert av Forskningsrådet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter

• Se kartet over akuttmottakene i Norge 2015–2016, antall kontrakter og pris: