Debatt

Kort sagt | tirsdag 16. mai

  • Redaksjonen

En nasjonal opera, solenergi, sykehuskabalen, sykkelkultur, sol og vind, barnehageplasser, Nobels fredspris, Holmenkollstafetten, parkering og matematikk. Dette er dagens korte innlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En nasjonal opera og ballett?

Hva er Den Norske Opera & Ballett og hvem er Operaen til for? En kunstinstitusjon med kraftig gjennomtrekk av frilansere og unge kunstnere, eller en nasjonal opera og ballett med Norges fremste kunstnere?

Når påtroppende operasjef, Annilese Miskimmon, vil slutte med faste ansettelser av «kunstneriske hensyn», er det da med tanke på det kunstneriske repertoar eller for å bygge en fremtidsrettet nasjonal opera?

Å bruke frilansere og midlertidige ansettelser vil gi Miskimmon frihet til å velge de kunstnerne hun ønsker å jobbe med der og da. I tillegg vil det være økonomisk lønnsomt. Jeg spør likevel: Hva vil Operaen oppnå på sikt?

Nasjonalballettens nye satsing er Nasjonalballetten Ung som skal sikre rekruttering og heve nivået på kunstnerne. Nå som pensjonen frarøves, hvordan skal de da klare å beholde kunstnerne utover de få årene de er i Nasjonalballetten Ung? Kulturdepartementets høringsforslag om å erstatte dagens pensjonsordning med en støtteordning for omstilling ved pliktig avgangsalder er ikke veien å gå.

Kulturforbundet i Delta er imot utviklingen av midlertidig ansettelse i Nasjonaloperaen og støtter kunstnernes arbeid om å ha en trygg arbeidsplass. Når det gjelder pensjonsordning oppfordrer vi Kulturdepartementet til å lytte til alle parter for finne en bærekraftig løsning.

Benedicte Marie Bjerke, leder i Kulturforbundet i Delta


Solenergi i Norge er unødvendig, kostbart og uten klimaeffekt

I Norge produseres mer elektrisk strøm enn vi bruker. Produksjonen i 2016 var 149,5 TWh og eksporten på 16,5 TWh.

Kraftoverskuddet i Norden forventes å femdobles frem mot 2030.

Beliggenhet, energiforsyning og produksjon av strøm tilsier at Norge er det landet i verden som minst trenger solenergi.

Solenergi er uten systemfordeler. Produksjonen er størst i sommerhalvåret når forbruket er lavest og tilsiget til vannkraftsystemet størst. Solkraft reduserer ikke behovet for kapasitet i nettet, fordi solcellene har minimal produksjon om vinteren, den dimensjonerende perioden for nettet.
Vi forventer bare en moderat økning av strømprisene. NVE har beregnet at kabelforbindelsene vil bidra med to øre per kWh i 2030, mens kraftbørsen angir en økning på fire øre de neste ti år.
Realistisk priset koster solstrøm kr 1,50 per kWh, og er derfor ulønnsomt. I 2014 betalte et nettselskap spotpris for kjøp av solstrøm.

Spotprisen i Sør-Norge var i 2014 på 24 øre.

Solceller gir CO2 utslipp når de produseres, rundt 60 g CO2/kWh. 10 000 typiske solcelleanlegg vil øke utslippene med flere tusen tonn CO2 per år. Når levetiden for anleggene går ut, står man igjen med 5 000 tonn problematisk spesialavfall.

Eksport av subsidiert strøm fra 10 000 anlegg vil kunne gi reduksjon av kullkraft i Europa, men global temperaturreduksjon i år 2100 blir bare 0,00003 C, beregnet med klimamodellen «MAGICC» fra FNs klimapanel.

Petter Tuvnes, sivilingeniør Skien


Sykehuskabalen

Bjørg Marit Andersen leverer i Aftenposten 8. mai et kraftfullt forsvar for Ullevål i den fortsatt pågående debatten om sykehuskabalen i Oslo.
Vi er nok uenige om hvor forslummet og avsides Rikshospitalet egentlig er, men hun peker med rette på at det er klare begrensninger knyttet til en eventuell utvidelse på Gaustad. Det er allikevel vanskelig å komme bort fra at det også er store utfordringer knyttet til den unike bygningsmassen på Ullevål. Sykehuset på Ullevål består imidlertid først og fremst av dyktige fagmiljø som er viktig å ta vare på, men som neppe trenger å ta akkurat 20-bussen til arbeidet for å gjøre en god jobb. Helseforetaket ønsker bare en begrenset utbygging av Aker, men kanskje er tiden moden for å foreslå dette; bygg nytt Ullevål på Aker.

Børre Fevang, cverlege, Oslo Universitetssykehus


Syklister er lite opptatt av sikkerhet

I et variert trafikkbilde med mange bevegelser samtidig er det viktig å bli sett. En dansk undersøkelse viser at syklisters risiko for å bli påkjørt reduseres med 30 prosent dersom de er godt synlige. Mange sykler med mørke klær, sommer som vinter. Synlighet handler også om lys. Mange har gode og sterke lys foran, men synder med baklyset. Det er bakfra trusselen først og fremst kommer – også på sommeren. Det er ikke nok med refleks eller et lite baklys.
I løpet av mine 15 år som helårssyklist i Oslo har jeg opplevd få negative opplevelser med bilister. Jeg ser også at bilistene har større respekt for andre trafikanter enn oss som sykler. Bilistene stopper nesten alltid når folk er på vei ut i fotgjengerfeltet. Langt færre syklister gjør det. Respekten for høyreregelen synes også av en eller annen grunn mindre blant oss syklister. Jeg ser bilister som ikke tør benytte seg av høyreregelen når det kommer en syklist.
På tross av et stort sett godt inntrykk av bilistene, unngår jeg å sykle i blandet trafikk så sant det er mulig. Jeg sykler ofte på fortau, men med respekt for gående. Grunnen er at jeg daglig ser bilister sjekke mobiltelefonen, leser, sender sms – også i rundkjøringer og veikryss. Sjåførene forholder seg tilsynelatende ubekymret til risikoen de tar og de ulykksalige konsekvenser det kan få for andre og for dem selv – ett sekund eller to der fremme.

Vær aktsom menneske – to personer med lav risikobevissthet er en svært dårlig match.

Nils Ole Bredvold, helårssyklist


Barnehageplass til alle

Alle barn med rett til barnehageplass vil få barnehageplass i Oslo. I Aftenposten 9. mai prøver likevel Høyres Saida Begum å skape usikkerhet rundt om retten vil bli innfridd i Oslo. Det er en ufin manøver overfor småbarnsforeldre og potensielle foreldre, men det er også helt feil. Oslo kommune ivaretar selvsagt sine lovpålagte forpliktelser. Byrådet vil faktisk gå enda lenger enn det loven krever av oss. Vi har en langsiktig ambisjon om å gi alle ettåringer barnehageplass uavhengig av når på året barnet er født. Derfor etablerer vi 3000 flere barnehageplasser frem mot 2019. Det er 800 flere barnehageplasser enn det Høyre la opp til i sitt alternative budsjett for Oslo. Det er også tre ganger flere plasser enn det Høyre-byrådet klarte de fire siste årene de styrte byen. Jeg vil derfor sende en klar beskjed til Oslos foreldre: alle som har søkt barnehageplass i Oslo til høsten, og som har rett til det, vil få barnehageplass.

Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og utdanning, Oslo


Vil vind- og sol redde klimaet?

I en kronikk i Aftenposten 14.mai hevder Bjørn Stærk at kraftig prisfall for sol - og vindkraft betyr at slik kraft kan bidra med nær 50 prosent av klodens energiforbruk mot 2040. Denne oppfatningen deles ikke av IEA (International Energy Agency) verdens mest autorative forum for energivurdering. I deres siste rapport (WEO 2016) påpeker de at utbyggingskostnadene ikke er den avgjørende faktoren. Utfordringene er knyttet til variasjon over tid for sol - og vindenergi. IEA angir at 25 prosent er det maksimale av hva som kan innfases, og selv dette vil kreve en kolossal (immence) innsats: utbygging og samkjøring av nettet over store områder, at etterspørsel og tilbud av kraft kan synkroniseres og muligheter for å lagre energi over tid (flere dager). Dette er teknologier som er lite utviklet eller helt mangler i dag. Noe vi heller ikke bør glemme: en storstilt, global utbygging av vindkraft vil være svært negativt for fugl og flaggermus.
Det er riktig at produksjon av sol- og vindkraft har vokst med en høy prosent i senere år, men det skyldes at utgangspunktet er lavt. I en artikkel i Renewable & Sustainable Energy Reviews påpeker Jan P. Hansen og Dag L. Aksnes at veksttakten i globalt installert vind- og solkraft egentlig har svekket seg det siste tiåret. De skyldes blant annet at de beste anleggene nå er bygget ut.
IEA tillegger energieffektivisering en hovedvekt « … den er kjernen (at the heart) av all strategi for å redusere miljøbyrden av vår energibruk.»

Olav Hjeljord, prof. emr. NMBU


Holmenkollstafetten

I går løp jeg Holmenkollstafetten i lag med ca. 45 000 andre deltagere. Antallet deltagere tilsvarer i underkant av en tiende del av Oslos befolkning. Alle mulig mennesker deltar i Holmenkollstafetten og mennesker i alle mulige former, både i figur og kondisjon. Noen har trent på forhånd i lang tid, mens andre tar det mer spontant. Det finnes ikke spor av alkohol eller bråk. Det er rett og slett et fantastisk positivt, sportslig arrangement.

Allikevel klarer Aftenposten i dagens utgave å begrense informasjonen om arrangementene til å handle om Northug og hans lags ønske om å stille i eliteklassen. Bildet som ble bruk var tatt av ham inne på stadion, ingen bilder som viste eklektiske, spente og sporty stemningen gjennom løpet. Det kaller jeg fattig journalistikk.

Aftenposten kan helt klart bli flinkere til å skrive om bra initiativ og arrangementer.

Camilla Torsæter, Oslo


Begripe matematikk

Det har i det siste vært flere kronikker og innlegg om boken Fatte Matte.
Det siste av Harald Lindvik, Skivebom igjen lærer Bruholt. Jeg har lest boken og er helt enig i Bruholts kritikk. I den siste halvparten av boken, hvor de prøver å forklare matematikk, gjør de mange grove feil.

Jeg arbeidet i 22 år i Singapore og var flere ganger fagkonsulent for Ministry of Education i vurdering av lærebøker. Vi gjør alle feil, og det er viktig å være høflig når man påpeker små forglemmelser. Men noen ganger kommer man over manuskripter hvor det ikke er snakk om små forglemmelser, men fundamentale problemer. Det er dessverre tilfellet med Fatte Matte.

La meg bare gi to eksempler. Når de skal forklare hvordan man deler med en brøk, så prøver de i stedet å forklare hvorfor man får et større tall hvis man deler på ½. Det er riktig, men forklarer ikke formelen. De sier så at arealet av en «firkantform» er lengde ganger bredde. Hva er en firkantform? Den formelen holder bare for rektangler! Når de så gir formelen lengde ganger bredde delt på 2 for arealet av trekanter, så er ikke dette et notasjonsproblem, som Lindvik ser ut til å mene. Problemet er at de glemmer å forklare hva en høyde i en trekant er. Trekantformelen deres holder derfor bare for rettvinklede trekanter.
Lindvik har rett i at man kan snakke om jordens omkrets, men med det mener man omkretsen på storsirklene på jorden, for eksempel ekvator. Bruholt har derfor rett i at man ikke kan gi en generell definisjon av omkretsen til et legeme i rommet. Jeg kunne skrive mange sider med eksempler på feil og uklarheter. Matematikk er et objektivt fag, men har en etablert terminologi og jeg synes man burde sette seg inn i dette før man skriver en bok om det.

Helmer Aslaksen
Institutt for Lærerutdanning og Matematisk Institutt, UiO


Sentrumsparkering

Raymond Johansens byråd vil fjerne parkeringsplasser i Oslo sentrum (Aftenposten 13. mai). Byrådet finner begrunnelse og ryggdekning i tall og tabeller. Vi må igjen minnes Mark Twains ord (tillagt Benjamin Disraeli) om «løgn, forbannet løgn og statistikk».
Byrådet har bestilt en spørreundersøkelse for å uteske oslofolks oppfatninger om sentrumsparkering. En av kategoriene i undersøkelsen er «gående og syklister». Som om de har felles interesser når gruppen svarer på om «syklende og gående bør prioriteres». Syklister og gående har forskjellige behov, ønsker og adferd i mange av de faktorer som bestemmer om de ønsker parkering i sentrum. Dette er juks, om ikke det som verre er (kfr. Mark Twain).
Videre hevder byrådet at det ikke er så farlig å fjerne parkeringsplasser i sentrum, fordi bare « i sentrum har 30 prosent av husholdningene egen bil» og « parkeringsproblemene skyldes «fremmedparkering».

Nettopp: Det er de «fremmede»; de som ikke bor i sentrum, i alle aldre, av mange forskjellige grunner, med mange gjøremål – private og offentlige – har behov for å parkere i sentrum.
Endelig sier byrådet at de ikke gjør jobben om de ikke «skaper debatt». Det er uinteressant. Det som interesser oss er om de finner gode løsninger for flertallet av folk som bor her. Valget står om det, ikke om debatten.

Kjell Stahl, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Solenergi
  3. Matematikk
  4. Den Norske Opera & Ballett
  5. Journalistikk
  6. Kulturdepartementet
  7. Energiforbruk

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar