Debatt

En smørekniv til besvær | Ove A. Vanebo

  • Ove A. Vanebo

Den etterfølgende dekningen av skuddepisoden viser at det er vanskelig å forholde seg nøytral til det som er skjedd: Et eksempel er beskrivelsen av trusselen: En mann som er intervjuet avviser at det var et farlig våpen, fordi det angivelig «var en smørekniv». I ettertid er det derimot kommet frem at det var snakk om en skarp kniv med tagger, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser den aktuelle kniven. Foto: Henrik Arneberg

Pressen har ikke en tilstrekkelig kritisk holdning til feilkilder i dekningen av politiskytingen på Grønland, skriver advokat Ove A. Vanebo.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en rettssak for mange år siden var en kommune saksøkt. En sentral kommunepolitiker var innkalt som vitne for å fortelle om vedtaket motparten forsøkte å få ugyldiggjort.

Politikeren fortalte ivrig og levende om hvordan vedtaket ble fattet og hva som ble sagt i diskusjonen. Fornøyd satte politikeren seg ned og regnet med at hans vitneprov ville sørge for at vedtaket ville opprettholdes.

Skuffelsen ble stor da motpartens advokat syrlig påpekte følgende: «Ifølge møteprotokollen fra møtet var du ikke til stede da man behandlet saken».

Saken er gjengitt i tidligere høyesterettsdommer Hans M. Michelsens bok om sivilprosess.

Michelsen tror ikke at politikeren nødvendigvis løy. Trolig sviktet hukommelsen, og han ble revet med etter å ha lest om og diskutert saken i gruppemøtene, og fikk derfor for seg at han var til stede.

Saken bør være et tankekors – særlig når man skal vurdere og ta stilling til konfliktfylte saker.

Pressens holdning til feilkilder

Dessverre oppfatter jeg at pressen ikke har en tilstrekkelig kritisk holdning til feilkilder i dekningen av saken der politiet skjøt en somalisk kvinne som skal ha truet et barn med kniv.

Under overskriften «Øyenvitner sår tvil om politiets fremstilling» hadde Aftenposten en artikkel på trykk 22. september, hvor avisen har «snakket med flere vitner som forteller om en langt mindre truende situasjon enn det politiet har fortalt om.»

Et vitne sier følgende: «Mange lurer på hvorfor de skjøt henne – hvorfor de ikke brukte tåregass eller noe annet? De hadde all mulighet til å stoppe henne på andre måter enn å skyte.»

Hva slags forutsetninger vitnene har for å vurdere situasjonen, eller hvordan de selv er involvert eller kjenner kvinnen, er det ikke stilt spørsmål ved.

I artikkelen fremkommer det at et av vitnene «befant seg rundt 100 meter unna» hendelsen. Hvor mye vil man da se av en slik situasjon, og hvor klart kan man høre det som ble sagt?

Egne holdninger og fordommer spiller inn

Enhver som har erfaring med vitner i rettssaker, vet hvor skrøpelig det menneskelige sanseapparatet og hukommelsen er. Folk både legger til og trekker fra når de skal fortelle hva som er skjedd.

Vitneeksperimenter viser at mennesker har en tendens til å «ta parti med» eller identifisere seg med en av partene i en konflikt

Det er lett å tro at man skal stole på det øyet ser, men øyet er kun et optisk instrument, mens bevisstheten tolker og systematiserer data under innkodingen av sanseinntrykkene.

Vitneeksperimenter viser at mennesker har en tendens til å «ta parti med» eller identifisere seg med en av partene i en konflikt. For eksempel vil passasjerer i en bil lettere sette seg inn i sin bilførers situasjon, også om de ikke selv har nytte av det.

Egne holdninger og fordommer spiller sterkt inn når man vurderer hva som er skjedd.

Jeg merket dette godt selv da jeg leste om skyteepisoden: Jeg har generelt en positiv holdning til politiet og er for en tøff «lov og orden»-politikk. Dermed tenkte jeg umiddelbart at politiet hadde gjort en korrekt jobb.

Jeg tok meg selv i å være grepet av egne tankefeil; men jeg vet jo at politiet stadig gjør feil. Undersøkelser viser at jeg ikke er alene.

Dette viser eksperimenter

Forskeren Eva Smith utførte et eksperiment der mange personer sto på en togperrong og så over på den neste perrongen. Der sto to personer ved siden av hverandre; en pent antrukket, velstelt mann og en litt langhåret, rufsete gutt i jeans. Plutselig bryter det ut en konflikt mellom mennene, og det skjer mange brå bevegelser.

Med unntak av ett vitne, opplevde alle passasjerene at den uflidde gutten knivstakk den mer skikkelige mannen.

Men da man senere så episoden på film, så man at unggutten tok frem en kam fra lommen, mens den eldre, velkledde mannen uprovosert gikk til angrep på ham.

Et eksperiment som ble utført ved Yale Law School av forskerne Kahan, Peters, Dawson og Slovic, viser at forutinntatthet også reduserer evnen til å resonnere rasjonelt: Over 1000 personer ble gitt statistisk materiale for å vurdere effektiviteten av våpenkontroll. Da personene skulle se på virkningene av våpenkontrollen, viste det seg at konklusjonene ble sterkt preget av den politiske grunnholdningen til spørsmålet.

Selv svært tallkyndige mennesker gjorde – mer eller mindre ubevisst – gale vurderinger for å få svarene til å passe overens med egne oppfatninger.

Har mediene latt seg farge av egne holdninger?

Den etterfølgende dekningen av skuddepisoden viser at det er vanskelig å forholde seg nøytral til det som er skjedd: En somalisk mann påpekte overfor Aftenposten at han var opprørt over at en av hans landsmenn var skutt, og at flere av hans venner kjenner henne. Dette gjelder trolig flere av vitnene.

Et annet eksempel er beskrivelsen av trusselen: En mann som er intervjuet avviser at det var et farlig våpen, fordi det angivelig «var en smørekniv». I ettertid er det derimot kommet frem at det var snakk om en skarp kniv med tagger.

Men det er også grunn til å spørre om mediene har latt seg farge av egne holdninger. Den 9. oktober skrev en VG-journalist følgende på Facebook-veggen til en kollega:

«Hun som ble skutt var neppe en stor fare for hverken barnet eller seg selv med en smørkniv». Hvordan han vet dette, er det ikke noe godt svar på.

Jeg stiller meg også kritisk til at nettavisen Oslobys Facebook-side 24. oktober la ut sak om at det dreide seg om en «tomatkniv», med den tilhørende teksten: « Nærmere smørkniv enn rambokniv? » For ordens skyld vil jeg presisere at denne teksten senere ble tatt vekk.

Jeg aner ikke hva som er vurderingen bak denne teksten, men formuleringene kan virke bagatelliserende.

Bladet på kniven er imidlertid over 10 centimeter langt og taggete. Den kan raskt kutte over pulsårer og trenger lett gjennom myk barnehud.

Til sammenligning ble den svenske politikeren Anna Lindh drept av en liten Morakniv, som det finnes tusenvis av i både norske og svenske hjem. Det behøvde ikke å være en «rambokniv» for å ta liv.

Bør ha mer nøktern dekning

Hvorvidt det faktisk dreide seg om et alvorlig knivangrep, finner vi antagelig først ut av når etterforskningen er ferdig. Det samme gjelder vurderingen av politiets handling i den akutte situasjonen.

Jeg vet ikke om politiet har gjort feil i den aktuelle saken – men det vet heller ikke noen medier pr. dags dato. Det bør gjenspeiles i en mer nøktern dekning av saken.

På Twitter: @vanebo

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her kan du lese flere artikler om saken artikkelforfatteren refererer til:

Lagmannsretten mener at kvinnen som ble skutt av politiet på Grønland var «svært ustabil» og hadde «lav impulskontroll» dagen hun ble pågrepet av politiet:

Les også

Politiet mener trebarnsmoren forsøkte å drepe åtteåring med denne tomatkniven

Omlag 700 personer deltok i en demonstrasjon mot politiet. Den kom som en reaksjon mot skyteepisoden på Grønland 18. september:

Les også

700 demonstrerte mot skytingen på Grønland

To uker etter trebarnsmoren (39) ble skutt utenfor hjemmet sitt på Grønland, er hun vekket av leger på Ullevål sykehus:

  1. Les også

    Kvinnen som ble skutt av politiet, er vekket fra kunstig koma

Les mer om

  1. Politiskytingen på Grønland
  2. Debatt

Politiskytingen på Grønland

  1. OSLO
    Publisert:

    Riksadvokaten mener politibetjenten som skjøt kvinne på Grønland, handlet lovlig

  2. OSLO
    Publisert:

    Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland

  3. OSLO
    Publisert:

    Spesialenheten har avhørt 14 vitner etter politiskytingen på Grønland

  4. NORGE
    Publisert:

    Mann skutt og skadet i leilighet i Oslo, tre pågrepet