Kort sagt, 17. mars

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Ukraina. Fotball. Chile. Trondheimsveien. Her er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ekstrainntekter bør gå til nødhjelp og energisikkerhet

Tirsdag 15. mars omtalte Aftenpostens lederartikkel Miljøpartiet De Grønnes forslag om et «Marshall-fond» for Ukraina. MDG foreslår at Norge setter av de ekstra oljeinntektene Norge får som følge av krigen, til nødhjelp, gjenoppbygging, matsikkerhet og energisikkerhet i Europa.

Aftenposten mener inntektene fra olje og gass ikke bør styre hvor mye penger Norge bidrar med.

Vi er enige i at Norge bør gi omfattende støtte uavhengig av petroleumsinntektene. Men å se bort fra at Norges petroleumsinntekter kan bli seksdoblet som følge av krigen er merkelig.

Disse pengene er ikke hentet fra løse luften. De kommer fra vanlige forbrukere i Europa, inkludert forbrukere i Ukrainas naboland, som nå huser stadig flere flyktninger. De kommer fra våre allierte, som nå står overfor enorme kostnader og utfordringer når de skal bli uavhengige av russisk gass.

MDG mener det er viktigere å delta i denne dugnaden enn å gjøre verdens største pensjonsfond enda større.

Å sette av ekstra oljeinntekter til et slikt fond er det mest ansvarlige vi kan gjøre nå, både humanitært og sikkerhetspolitisk. Med vårt forslag vil oljefondet dessuten tilføres nøyaktig like mye penger i 2022 som regjeringen selv har anslått i statsbudsjettet.

Vi er åpne for innspill og ideer til hvordan et slikt fond bør utformes, men vi mener uansett at det er riktig og viktig at Norge tar et slikt initiativ nå.

Une Bastholm, partileder i MDG


Fotballens syke verden

Etter 57 år som fotballtrener og -leder har jeg fått nok av det som kalles internasjonal toppfotball.

Sist helg ble et 1–0 til Putin mot Mohammad bin Salman, eller mellom Chelsea og Newcastle, om du vil. Ja, så galt er det nesten blitt.

Chelsea eies av Putins våpendrager Roman Abramovitsj og Newcastle av familien Mohammad bin Salman, som ble knyttet til drapet på journalist Jamal Khashoggi i Istanbul. Fortsatt er det faktisk noen som synes at dette er helt ok. Det samme gjelder det at Paris Saint-Germain eies av familien til emir Tamim og Manchester City av Abu Dhabi United Group og så videre.

Nå rasler endelig politikere med sablene. Første klubb ut blir forhåpentlig Chelsea. Måtte den bare bli den første i rekken av andre klubber som vil lide samme skjebne.

Politikere kan ikke vente lenger på at pampene i Fifa vil foreta seg noe med gullegget sitt. Sjefen sjøl, den litt for glatte Gianni Infantino, har jo for sikkerhets skyld flyttet til Doha i Qatar, som er vertsland for skammens fotball-VM som avvikles ved juletider.

Så er det altså bare å håpe på at Chelseas (forhåpentlige) undergang er starten på at fotballen blir tilbakelevert til folket.

Selv om det er en stund til jul, så vil jeg slutte meg til legenden Eric Cantonas ønske om svarte skjermer under skammens VM i Qatar. Dette ville være bevis på at det fortsatt finnes etikk og moral tilbake i den store fotballfamilien.

Dag Olsen, Stavanger


Upresist om Chile

Aftenposten har i den senere tid, ved flere anledninger, videreformidlet den upresise og villedende opplysning om at Chile nå er i ferd med å kvitte seg med «Pinochets grunnlov».

Forholdet er jo imidlertid det at chilenerne allerede, i mange omganger, har kvittet seg med «Pinochet-grunnloven» av 1980.

Etter gjeninnføringen av demokratiet for over 30 år siden har grunnloven vært grundig revidert mer enn et dusin ganger. Ved revisjonen i 2005 uttalte Ricardo Lagos, landets daværende president og jurist/sosialist, ved markeringen i presidentpalasset (med blant annet hele det diplomatiske korps til stede) at man nå også hadde vurdert å endre grunnlovens dato, men avsto fra det.

Chiles grunnlov i dag er vesensforskjellig fra grunnloven av 1980, på samme måte som Norges grunnlov fra 1814 er det.

Pål Moe, Norges ambassadør til Chile, 2005–2008


Ikke mer tungtrafikk i Groruddalen

Trondheimsveien gjennom Groruddalen må bygges om, skrev Gjøviks ordfører Torvild Sveen på vegne av Stor-Oslo Nords styringsgruppe (Aftenposten 7. mars).

Det er riktig. Trondheimsveien må bygges om til en moderne bygate, ikke legges til rette for enda mer tungtransport.

Sveen mener Trondheimsveien gjennom Groruddalen er en propp for effektiv transport av varer. Men økt godstransport på vei er ikke et mål. Det er et problem. Stortinget har vedtatt nullvekst i biltrafikken i byene og at mer gods skal over fra vei til bane og sjø. I Oslo er godstransport på vei et spesielt stort problem, særlig for innbyggerne langs Trondheimsveien.

Det er innbyggerne i Groruddalen som vil måtte betale prisen med helsen sin hvis vi skal pumpe enda flere tunge kjøretøyer gjennom veisystemet vårt. Både stortingsflertallet og et bredt flertall i Oslo bystyre har fastslått at vi ønsker å gjøre om Trondheimsveien til en trivelig bygate.

Kampen mot køene må skje med tiltak som hører til i dette århundret: Bompenger, lavere fart, kollektivtrafikk, omstilling av tungtransporten og en utbedring og bedre utnyttelse av Gjøvikbanen.

Eivind Trædal, gruppeleder for Oslo MDG, leder for samferdsels- og miljøutvalget i Oslo bystyre