Debatt

Gjennom språket setter vi på oss skylapper. Mennesker på flukt taper dobbelt opp | Ragnhild Holmås

  • Ragnhild Holmås
Den som hører mange nok ganger at flyktninger er en «invasjon» av «kakerlakker», kan komme til å sette fyr på asylmottak, skriver Ragnhild Holmås.

Ordene vi bruker om mennesker på flukt kan bety forskjellen på om vi hjelper dem, ignorerer dem eller setter fyr på mottakene deres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Spør en person hva hun husker best fra nyhetsåret 2015, og sjansen er stor for at hun svarer «flyktningkrisen».

Men det var først da flyktningene nåddevåreferiestrender at politikere og journalister for alvor begynte å snakke om en krise.

Selv da ble ordet først og fremst brukt om den lille andelen av verdens 60 millioner fordrevne som søkte seg hit.

Nå var det «Europas flyktningkrise».(Viharen europeisk flyktningkrise; hundretusener av ukrainere er drevet på flukt i og utenfor eget land, men den diskusjonen glimrer med sitt fravær.)

Europas flyktningkrise

Krisen var ikke at mennesker var på flukt,krisen var at de kom hit.

Den italienske pressen er blitt bevisst sitt ansvar. De har klart åenes om hvordan å omtale mennesker på flukt.

Andre, som Al Jazeera, unngår ordet «migranter». Dette ordet har blitt misbrukt og misforstått, og at media bruker «migrant»heller enn «refugee»gir vind i seilene til dem som ikke vil hjelpe,skriver Al Jazeera.

Krisen var ikke at mennesker var på flukt,krisen var at de kom hit.

Det kan virke som en detalj, men det kan gjøre en viktig forskjell: Viskes skillet ut mellom flyktning (en person med rett på beskyttelse) og migrant (en person som kan ha gode grunner til å dra, men som ikke har rett på beskyttelse), er ikke veien lang til misforståelsen om at et menneske på flukt er en lykkejeger.

Paralleller til folkemordretorikk

Retorikken til visse statsledere har fått FNs Høykommissær for menneskerettigheter til ådra paralleller til ordbruken om jøder i 1938.

ragnhild.jpg

Han trakk frem beskrivelsen av flyktninger som en «sverm», som David Cameron har kalt dem. Og «kakerlakker», som blant andre enThe Sun-spaltisthar kalt flyktninger, ble brukt av menneskene bak holocaust og folkemordet i Rwanda, minnet høykommissæren om.Det sies at den som sammenligner meningsmotstandere med Hitler har gått tom for argumenter, men her er Høykommissærens advarsel verdt å ta på alvor.

Dehumaniserende språk går hånd i hånd med vold.

Vi har nok av bevis på at å omtale mennesker som insekter og rotter senker terskelen for å behandle dem som nettopp dét.

Én død er en tragedie

Å omtale mennesker på flukt som en overveldendemasse, kanpåvirke også dem som i utgangspunktet vil hjelpe.

Det sies at én død person er en tragedie, mens en million døde er statistikk.

Det sies at én død person er en tragedie, mens en million døde er statistikk.

Det støttes opp avdenne studien fra 2014.Vår vilje til å hjelpe faller ved så få som to ofre. Idet antallet mennesker i nød øker, avtar hvor mye krefter og følelser vi gidder å legge i det. Vi blir mer apatiske der det trengs at vi blir mer handlekraftige. Tilsvarende er «vi kan jo ikke hjelpe alle»-holdningen bevist åredusere sjansen til at vi hjelper overhodet.

Vi mennesker klarer simpelthen ikke bli beveget av problemer som virker for store. Dette forklarer hvordan drukningen til lille Alan Kurdi kunne utløse tiltak over hele verden og få sin egen Wikipedia-side, mens tusenvis av andre barn som har mistet livet i samme hav forblir navnløse i en avisnotis.

Det er derfor det angår menneskene i de overfylte båtene i Middelhavet hvordan vi omtaler dem her på bjerget.

Gjennom språket kan vi sette på oss skylapper

Snakker vi om en «flom»eller en «strøm»av flyktninger, virker problemet for stort til å løses.

Da begynner vi å bortforklare vår egen handlingslammelse med hjernefisen «men vi kan jo ikke hjelpe alle».

Den som hører mange nok ganger at flyktninger er en «invasjon»av «kakerlakker», kan komme til å sette fyr på asylmottak.

Sier vi ofte nok at dette er «Europas flyktningkrise», kan vi ende med å rette all innsats mot symptomet, og snu ryggen til årsaken.

Da taper mennesker på flukt dobbelt opp.


Mer om flyktningskrisen?

Sambandet-gitarist Skjalg Mikalsen Raaen:

Les også

Kjære alle som har bredt nedslagsfelt på «fjesboka»: La ikke lenger de som vil flyktningene vondt få tale uten motstand

Frivillige Kristina Quintanos åpne brev til innvandringsminister Sylvi Listhaug:

Les også

Jeg klamrer meg fast til et stjålet WiFi. Det er en krig der ute, og noen må fortelle verden hva som skjer

Kaltham Alexander Lie, tidligere flyktning fra Irak:

Les også

I år bør kong Haralds tale oversettes til arabisk slik at flytningene får med seg deres nye majestets budskap

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Språk
  3. Flyktninger