Retten til å provosere

Hvor hadde vi vel vært i dag om ikke vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer og andre rabulister hadde provosert med sine respektløse utspill?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

SKYLD ELLER IKKE SKYLD? Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk har nå utgitt boken "Truet av islamister".Da det sto på som verst, uttalte statsminister Jens Stoltenberg at Magazinet-redaktøren hadde "bidratt til" at vår ambassade i Damaskus ble satt i brann, og kalte trykkingen av Muhammed-karikaturene "en gal handling" (VG 6. februar). Videre sa Stoltenberg at "demonstrantene bruker" tegningene "som begrunnelse" for sine herjinger.

"Den type ord".

På spørsmål om han dermed mente at Selbekk har noe av skylden for at den norske ambassaden ble angrepet, svarte han: "Jeg kommer ikke til å bruke den type ord. Men jeg registrerer at de som demonstrerer reagerte på de tegningene." Dette var slett ikke bra. Man trenger ikke å bruke ordet skyld for å anklage andre for å være skyldige. Hva annet enn Selbekks påståtte skyld i saken kunne være Stoltenbergs anliggende, da han uttalte seg som han gjorde?

Selbekk ikke skyldig.

Er så Selbekk "delvis" skyldig i opptøyene? Svaret er nei. Forfatteren Roy Jacobsen formulerte det meget treffende (VG 7.2.06): "Det er fortsatt sånn her i verden at den som begår en handling, selv har ansvaret for den. De som brenner ned en ambassade i Damaskus, har ansvaret, og ingen andre." Konemishandlere sier gjerne at de slo fordi "hun provoserte meg" — det er det konemishandlere "bruker som begrunnelse", for å benytte Stoltenbergs frase. Har den mishandlede dermed "bidratt til" at hun ble slått? Er volden med andre ord langt på vei selvforskyldt?Selvsagt ikke. Mannen valgte å slå. I USA er mannlige homofile blitt slått ihjel fordi deres blotte eksistens har provosert homofobe. Burde morderne dermed ha fått redusert straff, med den begrunnelse at de homofile selv "ba om det"? Absolutt ikke.

De som angriper er skyldigr.

Israels ambassadør er i nøyaktig samme, absurde logiske bås som Stoltenberg når hun vil skyve deler av skylden for skytingen mot synagogen i Oslo over på fritenkere som Jostein Gaarder og Kåre Willoch. Få har vel provosert mer til antisemittiske stemninger enn den israelske regjeringen selv med dens overdrevne voldspolitikk som rammer sivile uskyldige i Gaza og Libanon.Men det betyr ikke at den israelske regjeringen er "medskyldig" i angrepene på jøder her hjemme. De som angriper, er ene og alene skyldige.

Nødvendig for å tenke nytt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre oppviste et halvhjertet forsvar for ytringsfriheten i striden om Muhammed-karikaturene. Å si at ytringsfriheten "bør brukes med ansvar og respekt" blir fullstendig feil og er bare diplomatprat i en trengt situasjon. Allerede Sokrates brukte provokasjon som teknikk for å røske opp i vante forestillinger, og slik få folk til å tenke nytt og selvkritisk - noe han måtte bøte med livet for.Hvor hadde vi vel vært i dag om ikke vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer og andre rabulister, ofte med fare for eget liv, hadde provosert religioner og myndigheter med sine respektløse utspill? Vi hadde i alle fall ikke hatt et levende demokrati hvor alle og enhver fritt kan ytre seg - det være seg ateister, kristne, jøder eller muslimer. Selv blir jeg kraftig provosert av dem som ønsker å begrense ytringsfriheten. Men de har all verdens rett til å ytre dette synspunktet.Retten til å provosere er selve livsnerven i en sivilisasjon tuftet på fri meningsutveksling.