Debatt

Kort sagt, tirsdag 28. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Intensivmedisin. Sinsenkrysset. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva er de konkrete alternativene, Vogt?

Lege og forsker Henrik Vogt sår tvil ved virkelighetsbeskrivelsen til de av oss som jobber med de aller sykeste koronapasientene, og han anklager oss for å ha en rigid holdning til ressursbehovet kritisk syke koronapasienter har. Men selv byr ikke Vogt på noen løsninger. Slik fremstår avisinnleggene hans som drevet av intellektuell forfengelighet heller enn nysgjerrighet.

Jeg har påpekt at et nasjonalt beredskapsscenario som det stadig vises til, med 1200 intensivpasienter i en kort periode, altså en firedobling av det ordinær kapasitet tillater, hviler på bristende forutsetninger: Et slikt scenario vil være resultat av en kraftig smitteøkning over tid, etterfulgt av en lang «hale» med avtagende smitte.

Kritisk syke koronapasienter har gjennomsnittlig liggetid i intensivavdelingen på 14 dager, og vi har registrert liggetider på godt over to måneder. Med andre ord: Dette vil ikke bli kortvarig.

Vogt har etterlyst forskningsresultater om konsekvensene av å lempe på kvalitetskravene. Jeg har henvist til relevante kilder, men Vogt unnlater å forholde seg til dem. Jeg kan imidlertid forsikre ham om at det har vært diskusjoner om hvor langt den intensivmedisinske innsatsen bør strekke seg under pandemien. Helt konkret har det for eksempel vært diskusjon om hvilken rolle behandling med hjerte-lungemaskin skal ha hos de aller sykeste. Helsedirektoratet har også utgitt en egen prioriteringsveileder.

Jeg har bedt Vogt konkretisere hvilke pasientgrupper han mener bør avfinne seg med en lavere standard enn det mine lege- og sykepleierkolleger synes er optimalt. Til dette svarer Vogt i generelle vendinger der han medgir at en oppskalert intensivmedisinsk kapasitet, med noe lavere kvalitetskrav, kanskje vil gi «noen titalls eller hundretalls flere koronadødsfall», men at dette oppveies av at «det ensidige fokuset på optimal intensivhjelp som kriterium for når vi iverksetter (samfunnsmedisinske) tiltak» blir endret.

Hvorvidt myndighetene har hatt et slikt «ensidig fokus», får de svare på selv.

Jon Henrik Laake, overlege dr.med., Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus


Groruddalen kan ikke vente på Veivesenet

Titusenvis av mennesker langs Trondheimsveien lever i dag med uakseptable støynivåer og forurensing. Derfor vedtok bystyret at veien nord for Sinsenkrysset bør bygges om til en bygate, og før det kommer på plass, innføre tiltak som lavere fartsgrense og støyskjerming.

Fred Anton Mykland fra Statens vegvesen gir i Aftenposten 21. desember inntrykk av at dette vil ha katastrofale trafikale konsekvenser. Det er feil.

Tungtrafikkens fremkommelighet er ikke truet av tiltakene bystyret har bedt om på kort sikt. Lavere fart gir ikke lavere kapasitet, men gir vesentlig mindre støy og forurensning.

Trafikken, som i hovedsak er lokal, har falt med 30 prosent siden 2011. En ombygning er det som skal til for at den kan falle mer. Det trengs også bedre kollektivdekning, med trikk til Tonsenhagen. Den største hindringen for det er nettopp motviljen i Statens vegvesen mot å bygge om Trondheimsveien.

Problemet er at Statens vegvesen ikke vil gjøre noe før Fossumdiagonalen er på plass. Venstre er for Fossumdiagonalen, men vil ikke at miljøet i Groruddalen brukes som gissel for å få den realisert.

Løsningen er å iverksette tiltak som gir bedre miljø nå, samtidig som vi får fortgang på arbeidet med å gjøre veien til bygate og trikk til Tonsenhagen.

Marit Vea, bystyrerepresentant for Venstre i Oslo

Haakon Riekeles, bystyremedlem i Oslo, medlem av byutviklingsutvalget, nestleder, Oslo Venstre

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Samferdsel
  3. Koronaviruset