Debatt

Testosteronnivået bestemmer ikke kjønn

  • Erik Boye
    Erik Boye
    Professor emeritus, Oslo universitetssykehus
Francine Niyonsaba fra Burundi tok sølv på 800-meter under OL i Rio 2016, kun forbiløpt av sørafrikanske Caster Semenya. I ettid har begge sprinterne blitt utestengt fra enkelte distanser på grunn av sin genetiske tilstand.

Regelen om maksimalt testosteronnivå i idretten er ikke begrunnet med holdbare vitenskapelige data.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Hvilket testosteronnivået som er tillatt for kvinnelige idrettsutøvere, er et omstridt, følsomt og vanskelig tema. Diskusjonen ble tatt opp av friidrettstrener og langdistanseløper Frode Saugestad i et debattinnlegg 14. juni. Saugstad har noen interessante, noen tvilsomme og noen veldig gale og provoserende standpunkter.

Han er frustrert over at Francine Niyonsaba fra Burundi var meldt på 5000-meter på Bislett-stevnet, til tross for at hennes nivå av testosteron er uvanlig høyt. Saugstad angriper, helt forståelig, regelen om at høyt testosteronnivå er forbudt på mellomdistansene, men ikke ellers. Hvordan kunne en slik absurd regel se dagens lys?

Det er et stort problem at det ikke finnes noen troverdige og pålitelige undersøkelser av i hvilken grad testosteron påvirker prestasjonsnivået, og i hvilke øvelser og idretter. Slike data må vi ha før vi kan ta noen fornuftige avgjørelser på dette feltet.

DSD-kvinner forsøkt utestengt

Det er dessuten feil å omtale Niyonsaba som biologisk mann, slik Saugestad gjør. Det er ikke testosteronnivået som bestemmer kjønn. Niyonsaba har vært anerkjent som kvinne i hele sitt 29-årige liv. I 2016 tok vant hun sølv på 800-meter i Rio-OL, Caster Semenya tok gull. Begge to har den sjeldne, genetiske tilstanden kalt 46 XY DSD. Dette innebærer at deres naturlige nivå av testosteron er mye høyere enn hos kvinner flest.

Det internasjonale friidrettsforbundet gjorde et forsøk på å utestenge DSD-kvinner da den indiske sprinteren Dutee Chand i 2011 fikk startnekt. Hun anket til idrettens høyesterett (CAS) og vant. CAS bestemte at dersom hun skulle utelukkes, måtte det produseres vitenskapelige bevis for at høyt testosteronnivå hos Chand vil forbedre hennes prestasjoner betydelig. For å få utestengt Caster Semenya ble det satt i gang en prosess for å skaffe slike data. Etter noen år kom Det internasjonale friidrettsforbundets forskere ut med en publikasjon i et vitenskapelig tidsskrift. Her mente de å ha data som viste at det var en fordel med høyt testosteronnivå nettopp på distansene fra 400-meter til en engelsk mil.

Nye data er holdt hemmelig

Sammen med to kolleger (Roger Pielke Jr. og Ross Tucker) fikk jeg tilgang til dataene forskerne hadde benyttet. Vi oppdaget at datasettet inneholdt en mengde uforståelige feil og slett ikke støttet konklusjonen. På bakgrunn av denne misvisende publikasjonen lanserte Det internasjonale friidrettsforbundet en regel om at de som hadde forhøyet testosteronnivå, måtte senke det hvis de ville løpe mellomdistansene. Ikke helt tilfeldig var dette de samme øvelsene som Caster Semenya kunne forventes å løpe.

På forhånd ventet man at kraftøvelser og sprint ville tre frem som øvelser der høyt testosteronnivå var en fordel. Resultatene viste noe annet. For sprint viste dataene til og med at høyt testosteronnivå var en ulempe! Det internasjonale friidrettsforbundet innrømmet feilene og publiserte senere en ny rapport som ble unndratt fagfellevurdering. De nye dataene er holdt hemmelig.

Mine to kolleger og jeg hadde på forhånd ingen kontakt med Caster Semenya, men bisto henne med råd underveis. To av oss var ekspertvitner under selve høringen i CAS. Vi publiserte et vitenskapelig korrektiv som til nå ikke er blitt motsagt. I sin dom konkluderte CAS med at det er akseptabelt å diskriminere noen få for å beskytte de mange fra det som ble hevdet å være urimelig konkurranse. Så Det internasjonale friidrettsforbundet vant i CAS, og Semenya ble utelukket fra Tokyo-OL. Niyonsaba flyttet sin deltagelse til lengre distanser, der hun kunne delta uten restriksjoner.

Løsningen er ikke åpenbar

Det er viktig å merke seg at denne testosteron-regelen fra 2018 står uten vitenskapelig begrunnelse, uansett øvelse. Mangelen på vitenskapelig kunnskap på dette feltet fikk den Internasjonal Olympiske Komite (IOC) til å vedta en anbefaling om at regelen blir fjernet. Det internasjonale friidrettsforbundet nekter å etterkomme anbefalingen.

Å jukse med data eller bruk av lettvinte konklusjoner er ikke veien å gå.

Dette temaet debatteres hett i sosiale medier. Det er svært harde fronter med sterke meldinger begge veier. På de 13 årene Semenya-saken har utviklet seg, har det kanskje oppstått en større forståelse for at kjønn ikke er en binær klassifisering, altså med bare to grupper. Det er ikke så enkelt å plassere alle individer enten som mann eller kvinne og forvente at alle kvinner eller alle menn skal ha de samme egenskapene.

I dette landskapet er det lite konstruktivt å ensidig erklære at Semenya og Niyonsaba er menn. Løsningen på problemet er ikke åpenbar. Men å jukse med data eller bruk av lettvinte konklusjoner er ikke veien å gå.

Les også

  1. Kommentar av Daniel Røed-Johansen: Idrettens umulige dilemma. Reglene er diskriminerende. Likevel kan de være nødvendige.

  2. Kronikk av Frode Saugestad: Beskytt kvinnelige utøvere, Bislett Games!

Les mer om

  1. Idrettspolitikk
  2. DSD
  3. Kjønn