Sverige og Finland vil inn i Nato. Norge blir nå et langt tryggere land.
Norden blir mer militært mektig enn det har vært på flere hundre år. Dette må endre måten vi tenker sikkerhet på.
Det perspektivet som virkelig må frem, er at Norge nå blir et langt tryggere land. Dette må endre måten vi tenker sikkerhet på.
Nå blir Norden mer militært mektig enn det har vært på flere hundre år. Samtidig er Russland historisk svakt.
Vi må revurdere trusselen Russland utgjør
Støtte fra Nato vil fortsatt være viktig. Men nå vil Norden ha en solid evne til å forsvare seg selv. Dessuten gjør Natos artikkel 5 at Russland må være forberedt på å forsvare seg fra Nato-angrep fra Polen, Tyrkia, de baltiske landene og til og med sjøfronten.
Russland kan ikke fokusere på Norden på samme måte som de har gjort i Ukraina. Samtidig må vi revurdere trusselen Russland utgjør.
Én ting er at de har slitt seg ut i Ukraina. De kan nemlig muligens gjenoppbygge seg etter hvert. Det andre er at Russland har fremvist at de ikke hadde evnen til å utføre komplekse angrepsoperasjoner selv før krigen i Ukraina.
Mange av problemene de har i Ukraina, har vært kjent fra før. Det gjelder for eksempel stridsvogner som lett eksploderer, og at svært få fly har mulighet til å treffe bakkemål presist. Russland har også et lite lager med presisjonsvåpen.
Man har kanskje ikke tatt innover seg her i Vesten hvor store disse problemene var.
Forsvarets rolle må endres
Et sterkt Norden og et svakt Russland kan ha flere konsekvenser. Én av dem er at rollen til Forsvaret kanskje må endres. Hovedformålet til Forsvaret er ikke å vinne, men å skyte tilbake og skape et spetakkel om vi blir invadert. Dette er ment å eskalere konflikten slik at Natos artikkel 5 blir utløst.
Men vi skal også ta imot den allierte hjelpen, som da forhåpentlig kommer, og skape godvilje hos USA. Nå kan Forsvaret gå fra tre til ett hovedoppdrag.
Med Sverige og Finland i Nato vil det være en så stor kampkraft allerede her i Norden at alliert hjelp er mindre akutt. Nå vil denne hjelpen til og med kunne gå gjennom Sverige.
Nå som vi får mer kampkraft i Norden, er denne amerikanske velviljen mindre viktig
Videre, for å skape godvilje for å sikre at USA kommer oss til unnsetning, er Forsvaret også tilpasset for å kunne gå inn med store og synlige bidrag i konflikter som den i Libya.
Men nå som vi får mer kampkraft i Norden, er denne amerikanske velviljen mindre viktig. Forsvaret kan dermed fokusere på innsats her hjemme.
Er det nødvendig å øke investeringene?
Den andre konsekvensen er at vi trenger en ny debatt om hvorvidt vi faktisk ønsker å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret.
Nato har dette som mål, men det er frivillig for enkeltland å nå dem. Og som nevnt over, blir det nå mindre viktig å kunne skryte til USA av oppdrag i utlandet og høye investeringer.
Nå varsler flere norske partier at vi må redusere velferdsordningene. Pengesekken blir trangere, og Norge blir tryggere. Er det da fortsatt nødvendig å øke investeringene til Forsvaret, slik et flertall på Stortinget ønsker?
Norge bør nå presse på for at Sverige og Finland får slippe inn i Nato. Deretter trenger vi en bredere debatt om hvordan dette endrer rollen til Forsvaret og hvor mye penger vi skal bruke på det.
Rettingslogg 21.32: I en tidligere versjon av debattinnlegget sto det at diplomat Kai Eide i et intervju med NRK hadde sagt «svensk og finsk medlemskap i Nato fører til et perspektiv her som er ganske farlig». Eide opplyser til Aftenposten at han er feilsitert og at han mener «Nato i nord blir sterkere med svensk-finsk medlemskap». Det opprinnelige sitatet er derfor fjernet.
